Dom avsagt i EMD mot Norge - Ikke krenkelse av EMK artikkel 8 om rett til familieliv

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Stasbourg avsa 14. februar 2012 dom i sak mot Norge. Klagerne var en mann fra Ghana (klageren) og hans kone og datter, som begge er norske statsborgere. Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak 4. september 2007 om utvisning med innreiseforbud for en periode på fem år, jf. utlendingsloven 24. juli 1988 § 29 fjerde ledd. Saken reiste blant annet spørsmål om utvisningsvedtaket var et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingene og deres felles barn.

Avgjørelse    17. februar 2012    👤Kaja Kelder

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Stasbourg avsa 14. februar 2012 dom i sak mot Norge. Klagerne var en mann fra Ghana (klageren) og hans kone og datter, som begge er norske statsborgere. Saken gjaldt gyldigheten av Utlendingsnemndas vedtak 4. september 2007 om utvisning med innreiseforbud for en periode på fem år, jf . utlendingsloven 24. juli 1988 § 29 fjerde ledd. Saken reiste blant annet spørsmål om utvisningsvedtaket var et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingene og deres felles barn.

Klageren ble født i Ghana i 1975. Han kom til Tyskland i 1988, hvor han skaffet seg et falsk pass og fødselsattest. Han utga seg for å være en portugisisk statsborger født i 1969. Han møtte sin framtidige kone mens hun var på reise i Tyskland, og flyttet til Norge sammen med henne. Hun hadde reist fra Ghana i ung alder for å gjenforenes med sin far, sine brødre og søstre i Norge. I 2000 ble hun norsk statsborger. Parets datter ble født i 2001 i Norge og de giftet seg i Ghana i 2005.

I 2003 søkte klageren om norsk statsborgerskap etter å ha bodd i Norge i flere år med EØS-tillatelse på falsk grunnlag, men søknaden ble avslått på grunn av at kravet til botid i Norge ikke var oppfylt. Nederlandske myndigheter arresterte ham i 2005 all den tid det ble oppdaget at passet var falsk. Etter utvisningsvedtakets stadfestelse i 2007 gikk klageren rettens vei, og Borgarting lagmannsrett kom 19. januar 2010 fram til at UNEs vedtak var et gyldig vedtak. Domstolen fant blant annet at det ikke forelå særlige omsorgsbehov, at hensynet til barnets beste var ivaretatt og at mor kunne tilby adekvat omsorg. Videre anke til Høyesterett ble nektet fremmet.

Familien forela saken for menneskerettighetsdomstolen og anførte krenkelse av EMK artikkel 8 (Retten til respekt for privatliv og familieliv), og hevdet at utvisningsvedtaket innebar en krenkelse av deres rett til et familieliv. Det ble argumentert med at familien ville bli splittet i en lang periode (fem år), da det ikke var et reelt alternativ for moren og datteren å flytte tilbake til Ghana ettersom de er vel etablerte og sterkt forankret i det norske samfunnet.

Den europeiske menneskerettsdomstol gav norske myndigheter medhold, og konkluderte med at norske myndigheter hadde balansert hensynet til samfunnets behov for en velfungerende immigrasjonskontroll opp mot hensynet til klagernes behov på en tilfredsstillende måte, og i tråd med tidligere avgjørelser i både EMD og EU-domstolen. Domstolen konkluderte med at utvisningsvedtaket ikke var en krenkelse av artikkel 8.