Lov om Statens pensjonskasse.

DatoLOV-1949-07-28-26
DepartementArbeids- og sosialdepartementet
Sist endretLOV-2011-11-25-43
PublisertISBN 82-504-1085-8
Ikrafttredelse01.08.1949
Endrer
Kunngjort
KorttittelStatens pensjonskasseloven - stpkl.

Kapitteloversikt:

Lovens tittel endret ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). - Jf. lover 14 des 1951 nr. 11, 21 des 1956 nr. 1, 3 mai 1957, 6 juli 1957 nr. 26 (samordning), 6 mai 1966, 12 juni 1981 nr. 61, 21 mai 1982 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 64, 21 aug 1998 nr. 65, 15 jan 1999 nr. 1. - Jf. tidligere lov 20 apr 1917, lov 28 juli 1921 nr. 3, lover 28 feb. 1947 nr. 1, 9 juli 1948 nr. 4. - Se også lov 11 juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn.

Kapitel 1. Formål og organisasjon. Samordning.

0 Overskriften endret ved lov 26 mai 2000 nr. 37.
§ 1.Statens pensjonskasse er en statsgarantert kasse til dekning av de pensjoner som etter denne eller andre lover skal utbetales av kassen.
0 Endret ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 2.Pensjonskassen hører administrativt under det departement som Kongen bestemmer.

Kassens styre består av administrerende direktør og to andre medlemmer som med personlige varamenn oppnevnes av Kongen. Et av styrets medlemmer med varamann oppnevnes blant kassens medlemmer etter forslag fra de arbeidstakerorganisasjoner som departementet bestemmer.

Pensjonskassen gir årlig en beretning om virksomheten i siste regnskapsår. Pensjonskassen skal til departementet gi særskilte beretninger om de forsikringstekniske oppgjør.

Kongen fastsetter instruks for styret.

Midler tilhørende Pensjonskassens fond forvaltes av Finansdepartementet.

0 Endret ved lover 17 juni 1960 nr. 5 § 7, 8 juni 1973 nr. 54, 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54).
§ 3.(Opphevet ved lov 26 mai 2000 nr. 37.)
§ 4.Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samordnes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser.
0 Opphevet ved lov 16 des 1966 nr. 10, tilføyd igjen ved lov 26 mai 2000 nr. 37.

Kapitel 2. Medlemskap.

§ 5.Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste med minst 14 arbeidstimer pr. uke er medlemmer av Pensjonskassen. Lærere tilsatt i statens tjeneste er medlemmer i Pensjonskassen når de er tilsatt i minst 35%-stilling. Arbeidstakere som mottar løpende alders- eller uførepensjon fra Pensjonskassen er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette. Departementet gir nærmere regler om beregningsmåten.

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlemmer i Statens pensjonskasse, og kan fastsette særlige vilkår for dette. Reglene i første ledd gjelder tilsvarende.

Departementet avgjør i tvilstilfelle hvilke stillinger som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen.

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten ikke lenger skal være medlemmer i Pensjonskassen.

Kongen kan i forskrift bestemme at grupper av arbeidstakere skal være unntatt fra medlemskap i Statens pensjonskasse.

0 Endret ved lover 21 mai 1982 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 63, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 15 juni 2001 nr. 32 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 662), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 6.For å kunne være medlem av Pensjonskassen må arbeidstakeren samtidig være trygdet etter folketrygdloven kapittel 2, og betale folketrygdavgift for de samme inntekter som ligger til grunn for pensjonsopptjening i Pensjonskassen. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak og fastsette regler bl.a. om innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats.
0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 23 apr 1971 nr. 41, 8 juni 1973 nr. 54, 4 juni 1976 nr. 67, 8 juni 1979 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997).
§ 7.Medlemmer av regjeringen går ikke inn under denne lov. Hvis noen ved sin inntreden i regjeringen innehar innlemmet stilling, skal han fremdeles være innskotspliktig i denne stilling. Selv om han når aldersgrensen for denne stilling, får han ikke pensjon før han trer ut av regjeringen, og innskott betales til dette tidspunkt. Det samme gjelder når han har vartpenger av staten etter å ha trådt ut av regjeringen.
0 Endret ved lov 14 des 1951 nr. 12.
§ 8.Den som ved sin tilsetting i innlemmet stilling har mindre enn fem år igjen til aldersgrensen, blir ikke medlem av Pensjonskassen med mindre han tidligere har vært medlem slik at han ved aldersgrensen sammenlagt vil kunne få minst fem års tjenestetid.

Pensjonskassen kan frita en arbeidstaker for medlemskap dersom han går inn under en annen tjenestepensjonsordning eller det foreligger andre særlige grunner for det.

0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 24 juni 1958 nr. 12, 15 des 1972 nr. 86, 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27.
§ 9.For innehavere av stillinger som er eller blir innlemmet i Pensjonskassen, jf. § 5, kan departementet bestemme at de skal være medlemmer i kassen på andre vilkår enn loven ellers fastsetter.
0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447).
§ 10.(Opphevet ved lov 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447).)

Kapitel 3. Pensjonsgrunnlag.

§ 11.Arbeidstakerens pensjonsgrunnlag er den faste arbeidsinntekt for det arbeidsforhold som gir rett til medlemskap i Pensjonskassen. Ved tariffavtale mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger kan det bestemmes at også annen fast arbeidsinntekt skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.

Ved tariffavtale fastsettes videre pensjonsgrunnlaget for medlemmer som har varierende inntekter, hvilke tillegg til inntekten som skal regnes med og hvor lenge et medlem må ha hatt slikt tillegg for at det skal regnes med. For de arbeidstakergrupper som ikke omfattes av tariffavtaler inngått i medhold av lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958, fastsetter Pensjonskassen hvilken inntekt og tillegg til inntekten som skal regnes med i pensjonsgrunnlaget.

0 Endret ved lover 23 mai 1958 nr. 4, 17 juni 1966 nr. 13, 21 mai 1982 nr. 27.
§ 12.(Opphevet ved lov 21 mai 1982 nr. 27.)
§ 13.Departementet kan i særlige tilfelle fastsette særskilte pensjonsgrunnlag.

Departementet kan for enkelte stillinger eller grupper av stillinger fastsette regulativer for pensjonsgrunnlaget.

0 Endret ved lov 21 mai 1982 nr. 27.
§ 14.Den pensjonsgivende inntekt begrenses til tolv ganger folketrygdens grunnbeløp.

I perioder hvor arbeidstakeren samtidig har hatt flere arbeidsforhold som hver for seg gir rett til medlemskap i Pensjonskassen, skal pensjonsgrunnlaget settes til summen av pensjonsgrunnlagene for de enkelte arbeidsforhold. Det samlede pensjonsgrunnlag begrenses etter bestemmelsene i første ledd.

0 Endret ved lover 28 juni 1952 nr. 13, 23 mai 1958 nr. 4, 2 juni 1960 nr. 18, 22 juni 1962 nr. 9, 12 juli 1968 nr. 1, 16 juni 1971 nr. 64, 4 juni 1976 nr. 67, 21 mai 1982 nr. 27, 8 jan 1988 nr. 1, 7 juli 2000 nr. 67.
§ 15.Når en arbeidstaker har hatt arbeid med varierende arbeidstid, skal det ved pensjoneringen fastsettes et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag. Ved beregningen tas det hensyn til arbeidstiden i den enkelte periode og periodens varighet, sammenholdt med pensjonsgrunnlaget for heldagsstilling ved pensjoneringen og den samlede tjenestetid. Departementet gir nærmere regler om beregningsmåten.

Har en arbeidstaker tidligere hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned og resten av tiden regnes av grunnlaget ved pensjoneringen. Departementet kan fastsette vilkårene for at et midlertidig høyere pensjonsgrunnlag skal få virkning for pensjonsberegningen.

Dersom en arbeidstaker har fått et høyere grunnlag fordi han har hatt flere stillinger samtidig, skal det høyere grunnlag bare medregnes for det tidsrom dette var tilfelle. Tilsvarende gjelder en arbeidstaker som på pensjoneringstidspunktet har flere stillinger samtidig.

0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 15 des 1967 nr. 7, 8 juni 1979 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 16.En arbeidstaker betaler innskott på 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. I den tid et medlem har redusert lønn på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold ved tjenesten, betales innskott bare av den reduserte lønn.
0 Endret ved lov 21 mai 1982 nr. 27.
§ 17.Den som utbetaler lønnen, er uten godtgjøring fra Pensjonskassen ansvarlig for å holde tilbake og innbetale innskott til Pensjonskassen. Et medlem skal likevel betale innskott direkte til kassen innen de frister som den fastsetter, hvis dette er særskilt bestemt.

Forfalt innskott er tvangsgrunnlag for utlegg. Etter forfall kan det kreves renter etter en rentefot som fastsettes av Pensjonskassens styre.

0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 26 juni 1992 nr. 86, 26 mai 2000 nr. 37.
§ 18.Departementet kan bestemme at det for visse grupper arbeidstakere skal betales en arbeidsgiverandel i tillegg til medlemmets eget innskott. Bestemmelsene i § 17, 2. ledd gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om beregningen av pensjonsinnskottene og arbeidsgiverandelen.

0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27.

Kapitel 4. Tjenestetid.

§ 19.Som tjenestetid ved beregning av pensjon regnes den tid arbeidstakeren har vært medlem av Pensjonskassen. Det kan fastsettes ved tariffavtale at kortere tjenesteperioder ikke skal regnes med. Den samlede tjenestetid avrundes slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. En større brøkdel regnes som et helt år.

Er den samlede tjenestetid lengre enn det som kreves for full pensjon, skal det ved pensjonsberegningen ses bort fra den overskytende tjenestetid som har lavest pensjonsgrunnlag.

0 Endret ved lover 24 juni 1958 nr. 12, 21 juni 1974 nr. 57, 11 juni 1976 nr. 81, 21 mai 1982 nr. 27.
§ 20.Som tjenestetid regnes også den tid medlemmet:
a. midlertidig er avgitt til tjeneste hos fylke, kommune eller privat arbeidsgiver som utfører arbeid for staten,
b. har ferie,
c. har permisjon med lønn,
d. har permisjon uten lønn eller på annen måte midlertidig har fratrådt tjenesten og hvor det ved tariffavtale mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger er bestemt at tjenestetiden skal regnes med,
e. har uførepensjon, unntatt pensjon som ytes etter § 28 a,
f. har ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6, eller har vartpenger etter § 23 fjerde ledd i loven her,
g. har vært medlem av annen pensjonsordning som Pensjonskassen har avtale med om overføring av pensjonsrettigheter, eller i utenlandsk pensjonsordning hvor tiden etter internasjonal overenskomst skal regnes med,
h. er ilagt karantene før overgang til ny stilling.

I forbindelse med omorganiseringer eller omstillinger kan departementet bestemme at arbeidstakere som fratrer sin stilling med straks løpende alderspensjon eller førtidspensjon, skal kunne få godskrevet hele eller deler av tiden fram til stillingens aldersgrense som pensjonsgivende. Departementet kan bestemme at den enkelte virksomhet skal belastes for kostnadene ved dette gjennom løpende innbetalinger eller ved innbetaling av et engangsbeløp.

Departementet kan bestemme at tid forut for medlemskapet helt eller delvis skal regnes med. Departementet kan sette særlige vilkår for slik medregning.

Som pensjonsgivende regnes også tjenestetid som overenskomstlønnet arbeidstaker i staten før 1. januar 1951.

Et medlem som uten å oppebære uførepensjon har hatt permisjon uten lønn i to år, skal etter utløpet av denne tid, i forhold til reglene i denne lov, anses for å ha fratrådt sin stilling, medmindre annet er fastsatt etter første ledd bokstav d.

0 Endret ved lover 21 juni 1974 nr. 57, 21 mai 1982 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 63, 26 mai 2000 nr. 37, 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).

Kapitel 5. Alderspensjon.

0 Overskriften endret ved lov 26 mai 2000 nr. 37.
§ 21.Et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen.

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får han alderspensjon såfremt summen av hans tjenestetid og alder er minst 85 år eller han ved fratreden har fylt 67 år.

Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Alderspensjon etter tredje og fjerde ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje og fjerde ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje og fjerde ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.

0 Endret ved lover 21 des 1956 nr. 1, 15 des 1972 nr. 86, 21 apr 1989 nr. 16, 11 juni 1993 nr. 64, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 21 A.Statens pensjonskasse kan bevilge straks løpende alderspensjon til arbeidstaker som i løpet av de siste 10 år har gått over fra stilling med lavere aldersgrense til stilling med høyere aldersgrense når:
- Han hadde hatt lavere aldersgrense i minst 15 år, og
- Den lavere aldersgrense er begrunnet i forhold som er omhandlet i lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. § 2 første ledd alternativ a, og
- Han ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stilling.

Departementet kan fastsette nødvendige overgangsregler.

0 Tilføyd ved lov 21 mai 1982 nr. 31, endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 22.Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når han fratrer stillingen, jf. likevel § 15.

Den årlige alderspensjonen beregnes slik:

a) Har medlemmet 30 års tjenestetid eller mer, får han full alderspensjon. Denne skal utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
b) Har medlemmet en tjenestetid mindre enn 30 år, skal han ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som han har tjenesteår.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 24.

Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etter redusert tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig avkortning. Barnetillegg betales ut den måned barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.

For alderspensjon kommer bestemmelsen i § 28 fjerde ledd om reduksjon for sykepenger til anvendelse dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i Pensjonskassen.

0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 21 juni 1974 nr. 57, 11 juni 1976 nr. 81, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 23.Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, har han rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrense som gjelder for stillingen, dog tidligst fra hans fylte 65 år. Den oppsatte alderspensjon skal utgjøre så mange tredevtedeler av full pensjon som han har tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 22. Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet ved fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra Pensjonskassen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

For den som blir opptatt som nytt medlem i Statens pensjonskasse etter 1. januar 1967 skal oppsatt alderspensjon utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetid vedkommende ville hatt fra den dag han ble medlem av Pensjonskassen og fram til aldersgrensen, dog ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i § 24.

Når et medlem som ikke omfattes av tjenestemannsloven fratrer sin stilling, enten fordi den inndras eller etter oppsiing uten egen skyld og han verken har rett til straks å få alderspensjon etter § 21, eller med hjemmel i annen bestemmelse har krav på å beholde sin lønn, kan Pensjonskassens styre gi ham vartpenger hvis det antar at det vil være vanskelig for ham å skaffe seg et høvelig arbeid. Vartpenger skal fastsettes for høyst tre år om gangen. Departementet fastsetter nærmere regler om vartpenger.

0 Endret ved lover 6 juli 1957 nr. 27, 24 juni 1958 nr. 12, 8 juni 1973 nr. 54, 11 juni 1976 nr. 81, 8 juni 1979 nr. 52, 21 mai 1982 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 64, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011) som endret ved lov 17 des 2010 nr. 77, endret paragrafnummer fra § 24.
§ 24.Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.

Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.

Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.

Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.

Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.

Departementet gir forskrifter med nærmere regler om anvendelse av forholdstall.

0 Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011) som endret ved lov 17 des 2010 nr. 77, tidligere § 24 endret paragrafnummer til § 23. Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 24 a.Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.

Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av

a) alderspensjonen etter loven her samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.

For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 22 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.

Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter annet ledd. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.

Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med.

Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn 67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden i garantiberegningen.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 23 første og annet ledd.

0 Tilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 25.En arbeidstaker som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse med rett til løpende pensjon, får pensjon regnet av pensjonsgrunnlaget og tjenestetiden for dette arbeidsforhold. Dersom en arbeidstaker som fratrer sin stilling med rett til straks løpende pensjon, i tillegg har rett til oppsatt pensjon fra en annen stilling fra et senere tidspunkt, kommer den oppsatte pensjonen til utbetaling fra samme tidspunkt som den straks løpende pensjonen. Når medlemmet får rett til pensjon for flere enn ett arbeidsforhold hvor pensjon er opptjent samtidig, regnes pensjonen etter bestemmelsene i § 14 annet ledd, § 15 tredje ledd og § 19 annet ledd.
0 Endret ved lover 21 mai 1982 nr. 27, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447).
§ 26.Alderspensjon etter § 21 løper fra den første dag i måneden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter § 23 første ledd fra den første dag i måneden etter fylte 67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden eller fra den første dag i måneden etter at medlemmet når aldersgrensen, dog tidligst fra den første dag i måneden etter fylte 65 år. Pensjonen løper ut måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en måned. Dette gjelder også når avdøde var blitt pensjonist før 1. juli 1946.

Når et medlem dør uten at hans alderspensjon er begynt å løpe etter reglene i foregående ledd, og han ved dødsfallet heller ikke oppebar uførepensjon, skal det, dersom han etterlater seg ektefelle, utbetales et beløp svarende til en måneds alderspensjon regnet som om han med uforandret grunnlag hadde stått i tjenesten til aldersgrensen. Det samme gjelder mottaker av pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Retten til oppsatt pensjon faller bort dersom medlemmet på ny blir innskottspliktig i Pensjonskassen. Tjenestetiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stilling. Løpende alderspensjon faller også bort ved ny innskottsplikt dersom grunnlaget i den nye stilling er minst like stort som grunnlaget i den tidligere stilling. Er grunnlaget i den nye stilling mindre, utbetales pensjon av forskjellen mellom grunnlagene. Dersom medlemmet ved endelig fratreden ikke har rett til straks å få pensjon for den siste stilling, får han igjen sin opprinnelige pensjon inntil han når aldersgrensen i den siste stilling. Fra da av får han pensjon beregnet etter den samlede tjenestetid. Pensjonen beregnes etter reglene i § 22.

Opphør og endringer i pensjonen etter bestemmelse i foregående ledd skjer fra den første i måneden etter at den begivenhet fant sted som førte til opphøret eller endringen.

Når særlige lønnsforhold gjør det rimelig, kan utbetaling av alderspensjon etter § 21 settes i gang fra den første dag etter at lønnen er opphørt.

0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 23 mai 1958 nr. 4, 19 des 1958 nr. 9, 21 juni 1974 nr. 57, 21 mai 1982 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 64, 26 mai 2000 nr. 37, 18 des 2009 nr. 134 (ikr. 1 okt 2009, innførte et midlertidig sjette ledd som opphørte å gjelde 1 juli 2010), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).

Kapitel 6. Uførepensjon.

0 Overskriften endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 27.Et medlem skal inntil det når aldersgrensen, ha uførepensjon når han fratrer sin stilling på grunn av sykdom eller skade og derfor av Pensjonskassens styre antas udyktig til å utføre sine tjenesteplikter. Det samme gjelder for et medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år og som har hatt sammenhengende tjeneste i minst 5 år umiddelbart før fratreden.

Uførepensjon kan under samme forutsetninger tilstås et medlem som på grunn av svekket helbred har permisjon fra sin stilling uten lønn etter at han i det siste år har hatt permisjon i minst 3 måneder på grunn av samme sykdom eller skade. Har han avkortet lønn, kan det tilstås ham en forholdsmessig avkortet uførepensjon. Bestemmelsene i dette ledd gjelder også permittert medlem og medlem som har vartpenger etter § 23 fjerde ledd.

Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet selv forsettlig er skyld i at han er blitt udyktig til å utføre sin tjeneste, eller når udyktigheten inntrer innen to år etter tilsettingen og skyldes en sykdom eller svakelighet som medlemmet led av eller hadde symptomer på da han ble tilsatt, og som det må antas at han da kjente til. Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfelle.

Krav om uførepensjon må settes fram innen ett år etter at medlemmet er fratrådt eller har fått permisjon fra sin stilling uten lønn eller med avkortet lønn. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Pensjonskassens styre etter søknad fra medlemmet tilstå uførepensjon selv om krav herom ikke er satt fram innen fristens utløp.

En uførepensjonist skal fra og med måneden etter at han når aldersgrensen for sin stilling ha alderspensjon etter bestemmelsene i kapitel 5.

0 Endret ved lover 19 des 1958 nr. 9, 15 des 1972 nr. 86, 21 mai 1982 nr. 27, 26 mai 2000 nr. 37, 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 28.Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med reglene i kapittel 3, 4 og 5, unntatt bestemmelsene i § 15 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag, § 24 om levealdersjustering og § 24 a om garantert pensjonsnivå. Pensjonen beregnes etter det pensjonsgrunnlag medlemmet har på det tidspunkt uførepensjonen skal begynne å løpe og den tjenestetid medlemmet ville ha fått om han var blitt stående i stillingen til aldersgrensen. Et medlem som blir gitt uførepensjon fra et tidspunkt etter 1. mai 1975 skal ha pensjonsgrunnlaget flyttet opp til høyere lønnstrinn etter hvert på tilsvarende måte som vedkommende ville ha fått automatisk lønnsopprykk ved fortsatt arbeid i stillingen fram til aldersgrensen, dog ikke opprykk høyere enn til lønnstrinn 6. Dersom det anses godtgjort at arbeidstakeren på grunn av den sykdom eller svakhet som ligger til grunn for pensjoneringen, har måttet redusere sin arbeidsinnsats, slik at pensjonsgrunnlaget har gått ned, kan det ved bevilgningen bestemmes at det høyere grunnlag legges til grunn for pensjoneringen, og at det også gis virkning for tjenestetidsberegningen etter § 20 e, selv om det ikke har vært utbetalt pensjon for det tidsrom det gjelder.

Pensjon etter § 27, første og annet ledd, skal utbetales fra og med den måned medlemmet fyller vilkåret for å få pensjon. Når særlige forhold gjør det rimelig, kan utbetaling av uførepensjon settes i gang fra den dag lønnen opphører og stanses fra den dag vedkommende gjeninntrer i lønnet arbeide.

Uførepensjonen kan avkortes eller helt falle bort selv om medlemmet er udyktig til tjeneste i sin stilling, dersom han antas å kunne skaffe seg annet høvelig arbeid. Størrelsen av den avkortede uførepensjon fastsettes av Pensjonskassens styre etter uførhetens art og grad. Uavkortet uførepensjon kan dog tilstås for en tid av inntil to år fra pensjonen begynte å løpe.

Ved fastsetting av uførepensjon skal det tas hensyn til sykepenger som medlemmet mottar etter lov om folketrygd. Departementet kan fastsette nærmere regler herom.

For en tid av inntil to år kan uførepensjonen forhøyes inntil pensjonsgrunnlaget med fradrag av innskott, når kassens styre finner at medlemmet ved ny opplæring kan antas å bli i stand til å skaffe seg annet høvelig arbeid.

Når et medlem blir tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal uførepensjon fra Pensjonskassen ytes etter samme uføregrad som i folketrygden. Pensjonskassens styre kan fravike denne uføregrad når særlige grunner tilsier det.

0 Endret ved lover 19 des 1958 nr. 9, 22 jan 1960 nr. 5, 17 juni 1966 nr. 13, 29 jan 1971 nr. 13, 21 juni 1974 nr. 57, 4 juni 1976 nr. 67, 8 juni 1979 nr. 52, 21 mai 1982 nr. 27, 24 mai 1985 nr. 35, 11 juni 1993 nr. 63, 26 mai 2000 nr. 37, 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 28 a.Når et medlem er fratrådt etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått uførepensjon etter lov om folketrygd, har han fra samme tidspunkt rett til uførepensjon etter samme uføregrad fra Pensjonskassen svarende til oppsatt alderspensjon beregnet etter bestemmelsene i § 23 annet ledd. Den oppsatte uførepensjonen løper fram til tidspunktet for utbetaling av den oppsatte alderspensjonen.
0 Tilføyd ved lov 8 juni 1979 nr. 52, endret ved lover 21 mai 1982 nr. 27, 26 mai 2000 nr. 37, 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 29.Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at uførheten skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen uansett tjenestetiden være lik full alderspensjon etter § 22 annet ledd bokstav a. Ellers gjelder bestemmelsene i § 28.
0 Endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).
§ 30.Spørsmålet om fortsatt uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.
0 Endret ved lov 26 mai 2000 nr. 37. Endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798) som endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24.
§ 31.Når et medlem gjør krav på uførepensjon, plikter han å la seg undersøke av lege etter Pensjonskassens bestemmelse. Legeerklæring avgis etter et skjema som fastsettes av styret.

Pensjonskassen betaler utgiftene ved undersøkelsen.

Den som oppebærer uførepensjon, plikter å skaffe ny legeerklæring etter reglene i første og annet ledd, dersom Pensjonskassen forlanger det. Har pensjonisten selv krevd ny behandling etter § 30, kan Pensjonskassens styre bestemme at han selv skal betale omkostningene ved legeundersøkelsen.

Pensjonskassen kan når det gjelder spørsmål om første gangs bevilgning av uførepensjon eller spørsmål om fortsatt uførepensjon kreve at medlemmet eller pensjonisten legger seg inn på sykehus til undersøkelse. Kassen betaler utgiftene ved oppholdet og reise til og fra sykehuset, dersom disse ikke dekkes av folketrygden.

0 Endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798) som endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24.
§ 31 a.
0 Tilføyes ved lov 7 mars 2014 nr. 5 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 798).

Kapitel 7. Familiepensjon.

§ 32.Når et medlem dør, har den gjenlevende ektefellen rett til enke- eller enkemannspensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter et tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon. For rett til oppsatt enke- eller enkemannspensjon er det et vilkår at medlemmet hadde en tjenestetid på minst tre år, se §§ 19 og 20.

Hvis et medlem er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død, anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassens styre gi ektefellen hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.

Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre gi hel eller delvis pensjon i disse tilfellene.

Det avgjøres etter ekteskapslovgivningen om fraskilt ektefelle har rett til enke- eller enkemannspensjon, og i tilfelle hvordan pensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.

0 Endret ved lover 4 juni 1976 nr. 67, 11 juni 1993 nr. 64, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54).
§ 33.Full årlig enke- eller enkemannspensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon), se likevel overgangsregler i § 34.

Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full enke- eller enkemannspensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert enke- eller enkemannspensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår. For beregning av oppsatt enke- eller enkemannspensjon gjelder § 23 annet ledd tilsvarende.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.

Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at medlemmets død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal det ytes full enke- eller enkemannspensjon uten hensyn til tjenestetiden.

Bestemmelsen i § 28 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende for fastsetting av enke- og enkemannspensjon.

Departementet gir forskrift om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.

0 Endret ved lover 21 mai 1982 nr. 27, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011). Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 34.Når den gjenlevende ektefellen er født før 1. juli 1950, og den avdøde ble medlem i Pensjonskassen første gang før 1. juli 2000, ytes det enke- og enkemannspensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Pensjonskassen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.

Full årlig enke- eller enkemannspensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 33 andre til femte ledd gjelder tilsvarende.

Pensjonen reduseres etter §§ 35 og 36 nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem omfattet av første ledd andre punktum. Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter første ledd andre punktum for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993. Dersom begge reduksjonsbestemmelsene skal anvendes, reduseres pensjonen først etter § 35.

Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om fastsetting av enke- eller enkemannspensjon.

0 Endret ved lover 19 des 1958 nr. 9, 2 juni 1960 nr. 11, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 15 jan 2010 nr. 1 (ikr. 1 feb 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 54, se overgangsbestemmelser i endringslovens X). - Jf. EØS-avtalens art. 69 og vedlegg XVIII nr. 21 b (dir 2006/54).
§§ 34 a til 34 b.(Opphevet ved lov 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447).)
§ 35.Dersom den gjenlevende ektefellen samtidig har rett til uføre- eller alderspensjon fra Pensjonskassen eller fra en annen tjenestepensjonsordning, skal enke- eller enkemannspensjonen fra Pensjonskassen ikke utbetales med større beløp enn at samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes egen pensjon og den pensjonen den avdøde var berettiget til som uførepensjonist etter full uførhet eller som alderspensjonist.
0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 19 des 1958 nr. 9, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447). Endres ved lov 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).
§ 36.Dersom den gjenlevende ektefellen er yngre enn 70 år og har eller kan forventes å få arbeidsinntekt, reduseres pensjonen etter bestemmelsen her. Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdloven § 17-8 fjerde ledd er likestilt med arbeidsinntekt. Ved fastsetting av forventet inntekt legges det vekt på arbeidsmulighetene på hjemstedet og omstendigheter som framgår av folketrygdloven § 17-8.

Pensjonen skal ikke reduseres når den faktiske eller forventede inntekten på årsbasis er mindre enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden. Pensjonen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet. Har den gjenlevende ektefellen fylt 67 år, skal enke- eller enkemannspensjonen ikke avkortes med mindre pensjonisten faktisk har arbeidsinntekt. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av enke- eller enkemannspensjonen, kan saken prøves på nytt, og pensjonen endres eller falle bort.

Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra Pensjonskassen fastsettes etter den inntekten som er lagt til grunn i folketrygden.

0 Endret ved lover 31 mai 1957 nr. 2, 11 juni 1976 nr. 81, 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 21 des 2001 nr. 118 (ikr. 1 jan 2002).
§ 37.Enke- eller enkemannspensjonen løper fra og med den måneden medlemmet dør, og til og med utgangen av måneden etter enkens eller enkemannens død.

Løpende enke- eller enkemannspensjon opphører når enken eller enkemannen inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskapet oppløses ved den nye ektefellens død eller ved skilsmisse. Har enken eller enkemannen rett til enke- eller enkemannspensjon fra Pensjonskassen også etter den siste ektefellen, kan den samlede enke- eller enkemannspensjonen ikke overstige enke- eller enkemannspensjon etter 30 års tjenestetid etter den av de tidligere ektefellene som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget. Departementet gir forskrift om fastsettingen av enke- eller enkemannspensjon etter bestemmelsen her.

Stans og igangsetting av pensjon etter andre ledd skjer fra og med måneden etter inngåelsen eller oppløsningen av det nye ekteskapet.

Når en enke- eller enkemannspensjon er opphørt å løpe fordi enken eller enkemannen har inngått nytt ekteskap, kan Pensjonskassens styre bestemme at hun eller han skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom pensjonistens siste ektefelle på grunn av forhold som er inntrådt etter at ekteskapet er inngått, har mistet ervervsevnen og ektefellene ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.

0 Opphevet ved lov 11 juni 1976 nr. 81, tilføyd ved lov 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447).
§ 38.Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Det samme gjelder når det er avsagt dom eller kjennelse for at medlemmet formodes å være død. Inntil dom eller kjennelse foreligger, kan Pensjonskassens styre innvilge hel eller delvis pensjon. For rett til oppsatt barnepensjon er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde en tjenestetid på minst tre år, se §§ 19 og 20.

Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon).

Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har tjenesteår. For beregning av oppsatt barnepensjon gjelder § 23 annet ledd tilsvarende.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alderspensjon eller en tidligere oppsatt alders- eller uførepensjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.

Finner Pensjonskassens styre det godtgjort at medlemmets død skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal det ytes full barnepensjon uten hensyn til tjenestetiden.

Har barnet rett til barnepensjon fra Pensjonskassen etter både moren og faren, får barnet pensjon etter hver av dem.

Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.

Pensjonskassens styre kan gi barnepensjon til den avdødes stebarn og pleiebarn etter bestemmelsene i første til sjuende ledd.

Departementet gir forskrift om fastsetting av barnepensjon etter bestemmelsen her.

0 Endret ved lover 26 mai 2000 nr. 37 (ikr. 1 jan 2001 med virkning for nye pensjonstilfeller iflg. res. 26 mai 2000 nr. 447), 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 39.(Opphevet ved lov 21 mai 1982 nr. 27.)
§ 40.(Opphevet ved lov 11 juni 1976 nr. 81.)

Kapitel 8. Forskjellige bestemmelser.

0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54 (kapitel 8 endret til kapitel 9 og tidligere §§ 41-43 og 43-50 til §§ 47-55 - tidligere § 44 ble opphevd ved lov 6 juli 1957 nr. 27), 21 mai 1982 nr. 27 (opphevet kapitel 8 og endret kapitel 9 til nytt kapitel 8 og §§ 47-55 til §§ 41-49).
§ 41. Pensjonskassens årlige utgifter utredes av medlemmenes innskott og avkastningen av Pensjonskassens fond med det nødvendige tilskott av staten.

Pensjonskassens fond skal opprettholdes med det beløp som pensjonsfondene for Statens pensjonskasse, Pensjonskassen for Statens Tjenestemenn og Den Norske Enkekasse 1 tilsammen utgjør ved denne lovs ikrafttreden.

0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
1 Lov 21 juni 1895 nr. 2, opphevet ved lov 15 jan 2010 nr. 1.
§ 42. Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter § 21 fjerde ledd får alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregningen av enke- eller enkemannspensjon og barnepensjon etter kapitel 7 omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til virkningstidspunktet for pensjonen.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, jf. § 23, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 15 annet ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.

Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til fjerde ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd.

0 Endret ved lover 23 mai 1958 nr. 4, 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011) som endret ved lov 17 des 2010 nr. 77, 25 nov 2011 nr. 43 (ikr. 1 jan 2011).
§ 43. Rettigheter og plikter etter denne lov kan endres ved senere lov for dem som er blitt medlemmer av Statens pensjonskasse etter 22 april 1937.

De bestemmelser om innskott og pensjonsrettigheter som er gitt i denne lov eller blir truffet i medhold av den, kan tas opp til revisjon og regulering i det tilfelle at Pensjonskassens medlemmer også måtte bli pålagt plikt til å tre inn som medlemmer av en eventuell folkeforsikring eller bli berettiget til alminnelig folkepensjon (folketrygd).

0 Endret ved lover 21 des 1956 nr. 1, 6 juli 1957 nr. 27, 22 jan 1960 nr. 5, 17 juni 1966 nr. 13, 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 44. Pensjon etter denne lov utbetales etterskottsvis for hver måned til den berettigede. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone.

Barnepensjon utbetales til barnets verge. For øvrig skjer utbetalingen av pensjonen direkte til den som har pensjonsretten, med mindre annet blir bestemt av Pensjonskassens styre.

Restpensjon ved en alders- eller uførepensjonists død utbetales til ektefellen, eller til boet dersom avdøde ikke etterlater seg ektefelle.

Restpensjon ved ektefellepensjonists eller barnepensjonists død, utbetales til boet.

Når særlige grunner taler for det, kan utbetaling skje til andre enn den som ellers er berettiget.

Dersom et medlem har mottatt en ytelse etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Pensjonskassen kan også kreve en ytelse tilbake når et medlem eller noen som har handlet på medlemmets vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonskassens side og mottakeren burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i sjette ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det legges vekt på blant annet hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Et beløp som blir krevd tilbake etter sjette eller sjuende ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Det kan kreves renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

Dersom feilutbetalingen har medført høyere utlignet skatt, herunder trygdeavgift, kan tilbakekrevingsbeløpet reduseres med den merskatten som skyldes feilutbetalingen.

Pensjonskassen kan sette som vilkår for tilståelse av ytelser at vedkommende samtidig setter fram krav om ytelser etter lov om folketrygd. Departementet fastsetter nærmere regler om dette.

0 Endret ved lover 24 juni 1958 nr. 12, 19 des 1958 nr. 9, 8 juni 1973 nr. 54, 8 juni 1979 nr. 52, 21 mai 1982 nr. 27, 24 mai 1985 nr. 35, 19 juni 1997 nr. 85 (ikr. 1 jan 1998 iflg. res. 19 juni 1997 nr. 616), 26 mai 2000 nr. 37, 11 des 2009 nr. 114.
§ 44 a.Pensjonskassen skal svare rente av pensjonsbeløp når det er gått to måneder etter at melding om pensjonstilfellet er sendt til Pensjonskassen. Renten begynner tidligst å løpe to måneder etter at retten til pensjon er inntrådt.

Forsømmer den berettigede å gi opplysninger eller utlevere dokumenter som er nødvendige for at Pensjonskassen skal kunne beregne pensjonen, kan han eller hun ikke kreve renter for den tid som går tapt ved dette. Det samme gjelder hvis den berettigede urettmessig avviser fullt eller delvis oppgjør.

For renten gjelder ellers lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling §§ 2 andre ledd og 3.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 1997 nr. 85 (ikr. 1 jan 1998 iflg. res. 19 juni 1997 nr. 616).
§ 45. Når et medlem av Pensjonskassen inngår ekteskap, eller når ekteskapet oppløses ved død eller skilsmisse, plikter medlemmet, den gjenlevende ektefelle eller i tilfelle vergen å sende melding om det til Pensjonskassen.

Medlemmet eller vergen plikter også å gi de meldinger, attester og opplysninger som Pensjonskassen ellers forlanger. Dette gjelder også et medlems ektefelle og livsarvinger eller i tilfelle vergen og den som utbetaler lønn til medlemmet.

Unnlatelse av å etterkomme disse plikter straffes med bøter.

Folketrygdens organer plikter uten godtgjørelse og uten hinder av en eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Pensjonskassen trenger for å sikre riktig behandling av saker etter denne lov. Den som er arbeidsgiver for et medlem, har den samme opplysningsplikt overfor Pensjonskassen. Pensjonskassen og annen pensjons- eller trygdeordning har tilsvarende gjensidig opplysningsplikt, når ytelse fra Pensjonskassen skal samordnes med ytelse fra den annen ordning, eller Pensjonskassen har sluttet overenskomst med ordningen etter § 46.

0 Endret ved lover 23 apr 1971 nr. 41, 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 16 mai 1986 nr. 21, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 46. Med samtykke av departementet kan Pensjonskassens styre treffe overenskomst med en annen pensjonsinnretning eller en kommune om overføring av medlemmer og pensjonister. I overenskomsten bestemmes i hvilken utstrekning de overførte medlemmer skal få tidligere tjenestetid regnet med, og hvorledes oppgjøret for de overførte pensjonsrettigheter skal skje. Skal denne overføring skje ved løpende pensjonsytelser når disse i de enkelte tilfelle blir aktuelle, bestemmes i overenskomsten i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av den annen pensjonsinnretning får virkning for igangsetting og opphør av pensjoner etter denne lov, hvor dette ikke følger av loven. I overenskomsten kan bestemmes at det skal sees bort fra slike begrensninger i retten til løpende pensjon som følge av at vedkommende, når pensjonstilfellet inntreffer, har fratrådt stilling eller arbeid som omfattes av loven, dog skal pensjoner som overføres til den annen pensjonsordning beregnes i forhold til den oppsatte alderspensjon.

Når en arbeidstaker samtidig har arbeid som omfattes av annen pensjonsordning som Pensjonskassen har sluttet overenskomst med etter første ledd, kan partene også slutte overenskomst om andre regler for minste lønn eller arbeidstid enn dem som er fastsatt i § 5 og om fastsetting av pensjonsgrunnlag, beregning og utbetaling av pensjon.

Kongen kan slutte overenskomst med annet land om gjensidighet med omsyn til pensjonering og herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser.

0 Endret ved lover 13 juni 1969 nr. 34, 16 juni 1971 nr. 65, 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 47. Statlige og kommunale instanser plikter, etter nærmere bestemmelser av Kongen eller den han gir fullmakt, uten godtgjøring av Pensjonskassen å foreta pensjonsutbetalinger for den.
0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 26 mai 2000 nr. 37.
§ 48.
1. Denne lov gjelder for dem som ved lovens ikrafttreden var blitt medlemmer av Statens pensjonskasse og som da ikke var blitt pensjonister - herunder også de som har rett til oppsatt alderspensjon. Dog skal bestemmelsen i lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1921 § 12, 1 b gjelde for dem som ved nærværende lovs ikrafttreden ikke har over ti år igjen til aldersgrensen.

Den hittil gjeldende lovgivning om rettigheter og plikter overfor Statens pensjonskasse skal gjelde for dem som er blitt medlemmer før 23. april 1937 og som innen en frist som fastsettes av Statens pensjonskasse skriftlig erklærer at de ikke godtar nærværende lov.

2. Denne lov gjelder også for dem som er blitt pensjonister mellom 1. juli 1946 og lovens ikrafttreden - herunder de som i dette tidsrom har fått oppsatt alderspensjon.

Den hittil gjeldende lovgivning om rettigheter og plikter overfor Statens pensjonskasse skal gjelde for dem som er blitt pensjonister før 1. juli 1946. Dog gjelder nærværende lovs § 23, 28 første punktum, 32, 35, 36 og 37 også for disse pensjonister.

3. De nærmere regler om gjennomføring av disse bestemmelser gis av departementet.
0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27, 25 juni 2010 nr. 29 (ikr. 1 jan 2011).
§ 49. Denne lov trer i kraft 1. august 1949. Dog får de bestemmelser som er nevnt i § 49 nr. 2, 2. ledd, siste punktum, virkning fra 1. juli 1949.
0 Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 54, 21 mai 1982 nr. 27.