5 Pensjon

 

5.1 Tjenestepensjonsordningen i staten

 

5.1.1 Statens pensjonskasse

Tjenestepensjonsordning

Opplysninger om rettigheter knyttet til folketrygden, kan hver enkelt få ved å henvende seg til sitt lokale trygdekontor, eller ved å gå inn på www.nav.no.

Tilsatte i staten, skoleverket, forskningssektoren og andre virksomheter med tilknytning til det offentlige, er omfattet av den lovfestede tjenestepensjonsordningen i Statens pensjonskasse (SPK). Statens pensjonskasse utbetaler følgende pensjonsytelser: alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon og barnepensjon.

Egen pensjon fra Statens pensjonskasse samordnes med pensjon fra folketrygden. Samordningen skjer etter bestemmelser i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957. Ytelser fra folketrygden utbetales uavkortet, mens det blir gjort samordningsfradrag i tjenestepensjonen for den pensjonen som pensjonisten mottar fra folketrygden.

Statens pensjonskasse ble opprettet 1. juli 1917, og var en videreføring av bl.a. Den norske Enkekasse og Pensjonsordningen for statens tjenestemænd. Pensjonsordningen er lovfestet i lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse (pensjonsloven).

Fra 1. januar 2010 ble Statens pensjonskasse administrativt underlagt Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).

Tariffpartene i offentlig sektor avtalte i tariffoppgjøret 2009 å videreføre dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011. Det er innført levealdersjustering av alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjoner skal også fra 2011 reguleres årlig på samme måte som i folketrygden, det vil si med lønnsutviklingen og deretter fratrukket 0,75 prosent.

 

5.1.2 Medlemskap i Statens pensjonskasse

Medlemskap i Statens pensjonskasse, Statens pensjonskasse - nedre grense medlemskap

Arbeidstakere som er tilsatt i statens tjeneste har rett og plikt til medlemskap i Statens pensjonskasse når de har minst 14 arbeidstimer pr. uke. Lærere er medlemmer i Statens pensjonskasse når de er tilsatt i minst 35% stilling. Arbeidstakere som mottar løpende alders- eller uførepensjon er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette. Det gjelder ingen nedre grense for varigheten av arbeidsforholdet for å bli medlem i Statens pensjonskasse.

Varierer arbeidstiden omkring minstegrensen for rett til medlemskap, legges gjennomsnittet i kalendermåneden til grunn. Dersom det dreier seg om en fastlagt turnusordning eller en oppsatt plan, kan det tas hensyn til gjennomsnittet i perioden.

Turnusarbeid - medlemskap i Statens pensjonskasse, Pensjonsinnskudd

Tjenestemenn som ved aldersgrensen ikke vil kunne ha oppnådd minst 5 års tjenestetid i offentlig tjenestepensjonsordning, blir ikke tatt opp som medlem i Pensjonskassen. For tjenestemenn som ikke er medlemmer skal det heller ikke trekkes pensjonsinnskudd, jf pensjonsloven § 8 første ledd og § 16.

Deltidstilsatte - hvilende nattevakt

For deltidstilsatte med hvilende nattevakt på vaktrom (på arbeidsstedet), skal medlemskap i Pensjonskassen fra 1. september 2001 beregnes etter det timeantall vedkommende nattevakt er på vakt.

Korttidstilsatte - medlemskap i Statens pensjonskasse

Med virkning fra 1. april 1989 er det inngått tariffavtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter for korttidstilsatte. Det fremgår av avtalen at for arbeidsforhold som er kortere enn en måned, vil tjenestetiden ikke bli medregnet som pensjonsgivende tjenestetid. Det vises til SPH pkt. 9.18 hvor avtalen er gjengitt.

Statens pensjonskasse - fritak for medlemskap

En arbeidstaker kan søke om fritak for medlemskap ved arbeidsforholdets begynnelse, dersom det blir av kort varighet, og arbeidstakeren har en annen løpende pensjonsforsikring. Se pensjonsloven § 8 annet ledd. Søknad om fritak for medlemskap sendes Statens pensjonskasse.

Overføringsavtale

Fratrer en arbeidstaker før pensjonsalder med kortere tjenestetid enn tre år, har han ikke rett til senere pensjon fra Statens pensjonskasse. Medlemmet vil allikevel kunne få tjenestetiden regnet som pensjonsgivende hvis medlemmet gjeninntrer i ny medlemsberettiget stilling i Statens pensjonskasse eller annen offentlig pensjonsordning som Statens pensjonskasse har inngått overføringsavtale med, jf SPH pkt. 5.10, eller blir medlem i offentlig ordning i EØS-land.

ASD kan bestemme at arbeidstakere i en virksomhet utenfor statstjenesten skal være medlem i SPK, og kan fastsette særlige vilkår for dette.

Lærling - medlemskap i Statens pensjonskasse

Lærlinger under videregående utdanning som har inngått kontrakt etter 1. mai 1998 har ikke rett til medlemskap i Statens pensjonskasse.

Arbeidsrettede tiltak

Arbeidstakere som deltar i midlertidige arbeidsrettede tiltak som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet er unntatt fra retten til medlemskap i Statens pensjonskasse. Arbeidstakere som tilsettes i ordinær stilling med lønnstilskudd er ikke unntatt fra medlemskap.

 

5.1.3 Rapportering til Statens pensjonskasse

Det vises til retningslinjer fra Statens pensjonskasse, jf www.spk.no.

Pensjonsmelding

Arbeidstaker skal ikke gi melding til SPK ved overgang fra tjeneste til alderspensjon. Rapporteringsansvaret ligger hos arbeidsgiver. For at pensjonen skal avløse lønnen uten opphold, må pensjonsmelding ved overgang til alders- eller uførepensjon sendes senest 3 måneder før lønnsopphøret. Det må også sendes melding ved endringer i stillingsdel for et medlem som samtidig oppebærer pensjon. Aktuelle meldingsskjemaer kan lastes ned fra Statens pensjonskasses nettsider: www.spk.no. Utbetalingen av pensjonen foretas av NAV lokalt.

 

5.1.4 Pensjonsgrunnlag og pensjonspremie

 
5.1.4.1 Pensjonsgrunnlag

Pensjonsgrunnlaget har flere formål. Det er grunnlaget for å beregne pensjonsinnskudd og arbeidsgiverandel til SPK, mens pensjonen beregnes av grunnlaget ved fratreden. Pensjonsgrunnlaget er som regel den pensjonsgivende inntekten.

Arbeids- og sosialdepartementet kan i særlige tilfeller fastsette særskilte pensjonsgrunnlag når det er påkrevd på grunn av særegne forhold, jf pensjonsloven § 13.

Maksimalt pensjonsgrunnlag

For medlemmer som er fratrådt etter 1. mai 2000 beregnes pensjonsgrunnlaget av inntekter opptil 12 G. Lønn ut over 12 G medregnes ikke i pensjonsgrunnlaget.

Pensjonsgivende inntekt

Den pensjonsgivende inntekt vil som regel være den faste årslønnen tjenestemannen får utbetalt (bruttolønn), jf pensjonslovens § 11, 1. ledd. Faste tillegg som er knyttet til stillingen regnes også med. Variable tillegg regnes med dersom det er inngått tariffavtale om det, se pensjonsloven § 11, 3. ledd. Fra 1. august 1993 er variable tillegg pensjonsgivende i henhold til Hovedtariffavtalen i staten, jf Hovedtariffavtalens vedlegg 4.

For at et tillegg skal regnes som fast, kreves at tillegget utbetales med samme månedsbeløp over en lengre periode, og kommer til utbetaling også under sykdom, ferier o.l.

Tillegg som kompenserer for spesielle utgifter og ikke er vederlag for arbeid (utgifter til klær, bil, mat, hushjelp e.l.) skal ikke medregnes i den pensjonsgivende inntekten. Godtgjørelsen må være knyttet til stilling som gir rett til medlemskap. Tillegg for arbeid visse steder skal normalt ikke regnes med. Unntak gjelder for Svalbardtillegg og arktisk tillegg, som er pensjonsgivende.

Kommunale tillegg i skolesektoren, f.eks. administrasjon av skolebygg, barnehage og skolehage, regnes som pensjonsgivende fra 1. januar 1999.

Fungering - medlemskap i Statens pensjonskasse, Midlertidig tjenestegjøring i høyere lønnet stilling

Det er i medhold av pensjonsloven § 15 annet ledd siste punktum bestemt at tjenestemenn som er medlemmer i Statens pensjonskasse for en stilling, men som midlertidig tjenestegjør i en høyere lønnet stilling (f.eks. fungering), bare får medlemskap i Pensjonskassen for den høyere lønnede stillingen dersom tjenesten i denne stillingen antas å ville få en varighet på minst to år. Se forskrift 19. mars 1984 nr. 2319.

Er opprykket egentlig regnet for å bli varig, slik at midlertidigheten er av formell art, f.eks. av bevilgningsmessige grunner, eller hvor en tidligere stillingsinnehaver fortsatt har permisjon, men ikke kan regnes å skulle gjeninntre, gjelder de vanlige regler fra opprykket finner sted.

Inntrer et pensjonstilfelle i løpet av de første to år av en midlertidig tjenestegjøring som nevnt, er Statens pensjonskasse gitt adgang til å tilstå pensjon beregnet etter pensjonsgrunnlaget i den høyere lønnede stillingen når en antar at opprykket ville ha vart minst to år, eller har blitt varig.

 
5.1.4.2 Pensjonsinnskudd

Medlemmer i Statens pensjonskasse betaler et pensjonsinnskudd på 2% av pensjonsgrunnlaget.

Arbeidstakere med rett til medlemskap, skal straks innmeldes i Pensjonskassen og trekkes for pensjonsinnskudd.

Tjenestemenn som tjenestegjør midlertidig i en høyere stilling med rett til den høyere stillings lønn, skal ha stillingens nettolønn. Dersom vedkommende ikke blir innskuddspliktig for den høyere stillingen fordi tjenesten er kortere enn to år, skal vedkommende ved fungeringens opphør ha utbetalt differansen mellom pensjonsinnskuddene i høyere og lavere stilling.

Pensjonsinnskudd betales for den tiden som arbeidstakeren får lønn. I den tiden en tjenestemann har redusert lønn (f.eks. på grunn av permisjon) betales innskudd bare av den reduserte lønnen.

 
5.1.4.3 Arbeidsgiverandel

Med hjemmel i pensjonslovens § 18 kan arbeidsgiver kreves for en arbeidsgiverandel for de av arbeidstakerne som er medlem i Statens pensjonskasse. Premien beregnes aktuarielt. For statsforvaltningen er det som regel ikke fastsatt noen arbeidsgiverandel.

 

5.1.5 Medlemskap under permisjon og annet midlertidig fravær

Permisjonsavtalen

Staten og Hovedsammenslutningene har med hjemmel i pensjonsloven § 20 første ledd bokstav d inngått en særavtale om medregning av permisjon uten lønn og annet midlertidig fravær som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse, den såkalte permisjonsavtalen. Avtalen med Departementets kommentarer er gjengitt under SPH pkt. 9.17.

Det er viktig å merke seg at alle medlemmer i Statens pensjonskasse under permisjon uten lønn i inntil to år, er forsikret som om de sto i stilling dersom det skulle inntreffe et pensjonstilfelle, jf pensjonsloven § 20 femte ledd. Permisjonsavtalen innebærer at tiden du har permisjon i tillegg kan bli medregnet som pensjonsgivende ved beregningen av den fremtidige alderspensjonen.

KMD har i medhold av permisjonsavtalens pkt 6 gitt medlemmer som under permisjon tjenestegjør i humanitære organisasjoner i utlandet rett til å beholde fulle medlemsrettigheter i inntil 2 år.

Fra 1. januar 1992 er Statens pensjonskasse gitt fullmakt til å bestemme at medlemmer som har hel eller delvis permisjon fra innlemmet stilling for å ivareta kommunale/fylkeskommunale tillitsverv, skal kunne opprettholde medlemskapet i Pensjonskassen fullt ut i den tiden vedkommende har dette vervet. Det stilles krav om betaling av pensjonspremie i disse tilfellene.

Det blir ikke gitt rett til medregning hvis vedkommende kan bli medlem av tjenestepensjonsordning som er med i avtalesystemet om overføring av pensjonsrettigheter, jf. SPH pkt. 5.10.1. Hvis kommunale ombud er medlemmer av pensjonsordningen for kommunepolitikere, kan de ikke i tillegg tjene opp rettigheter i Statens pensjonskasse.

Hvis et medlem i permisjonstiden blir tilsatt i stilling (arbeidsforhold) med rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, skal det trekkes pensjonsinnskudd også når arbeidstiden er lavere enn 14 t pr. uke, eller stillingen utgjør mindre enn 35% av full stilling.

 

5.1.6 Pensjonsforhold for spesielle stillinger

Ved åremålstilsettinger kan det opprettes individuelle pensjonsavtaler som tar hensyn til bl.a. den tilsattes alder og tidligere pensjonsforhold. AD skal godkjenne slike avtaler.

Åremålstilsettinger - individuelle pensjonsavtaler

Pensjoner etter individuelle pensjonsavtaler i staten som kommer til utbetaling før fylte 67 år, skal dekkes av den enkelte virksomhet.

All pensjon i henhold til pensjonsavtaler etter fylte 67 år dekkes over statskassen.

 

5.2 Aldersgrenser

 

5.2.1 Aldersgrensene i staten

Aldersgrenser

Den alminnelige aldersgrense i staten er 70 år, se aldersgrenseloven § 2. Stortinget har fastsatt lavere aldersgrenser enn den alminnelige (særaldersgrenser) for en rekke stillinger hvor det kreves spesielle fysiske ferdigheter. Dette gjelder for bl.a. sykepleiere, polititjenestemenn, fengselstjenestemenn mfl. Arbeidstakere som er tilsatt i statens tjeneste, men som ikke er medlemmer av Statens pensjonskasse pga. for lav deltidsprosent e.l., har samme aldersgrense som arbeidstakere i samme stilling som er medlemmer i Pensjonskassen.

Aldersgrenseloven § 2 fjerde ledd fastsetter at den som går inn under loven, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd. Det er ikke krav om oppsigelse eller varsel hverken fra arbeidsgiver eller arbeidstaker i disse tilfellene. I arbeidsmiljøloven § 15-13 a er det en nærmere regulering av opphør av arbeidsforhold grunnet alder. Bestemmelsen inneholder regler både om samtale og varsel før fratreden. Arbeidsmiljøloven § 15-13 a gjelder imidlertid ikke for arbeidstakere som omfattes av tjenestemannsloven eller som er embetsmenn.

Etter pensjonsloven § 21 A kan Statens pensjonskasse bevilge alderspensjon til arbeidstaker som i løpet av de siste 10 år har gått over fra stilling med lavere aldersgrense til stilling med høyere aldersgrense når:

- arbeidstakeren hadde hatt lavere aldersgrense i minst 15 år, og
- den lavere aldersgrense er begrunnet i forhold som er omhandlet i aldersgrenseloven § 2 første ledd alternativ a, og
- arbeidstakeren ville hatt rett til alderspensjon i den tidligere stilling.

I følge lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (aldersgrenseloven) § 3 kan tilsettingsmyndigheten bestemme at en tjenestemann skal kunne fortsette ut over den aldersgrense som gjelder for stillingen. I de tilfelle tilsettingen skjer av Kongen (dvs. der Kongen utnevner en embetsmann eller beskikker en tjenestemann), er det «vedkommende departement» som kan gi slikt samtykke. Arbeids- og sosialdepartementet har fortolket denne bestemmelsen slik at uttrykket her betyr «det enkelte fagdepartement». Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, senere ett år om gangen, men ikke ut over fem år totalt. Det er i disse tilfellene en forutsetning at arbeidstakeren fortsetter i samme stilling med de tidligere lønns- og arbeidsvilkår. Retten til alderspensjon blir da forskjøvet ut i tid. Det kreves videre at arbeidstakeren fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter. Det er for tiden ikke gitt nærmere regler om utøvelse av myndigheten etter denne bestemmelsen. Statlige arbeidsgivere oppfordres til å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan fortsette i tjenesten.

Arbeidstakere med lavere aldersgrense enn 70 år, som ikke har tjent opp rett til full alderspensjon fra Statens pensjonskasse, bør gis adgang til å fortsette i stillingen utover aldersgrensen og frem til 67 år, i den utstrekning tjenestens art gjør det naturlig, jf aldersgrenseloven § 3. Det forutsettes at arbeidstakerne er friske og arbeidsføre.

Aldersgrenser for militært befal er fastsatt i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret.

Aldersgrensehefte

Se departementets nettside for en oversikt over aldersgrensene.

 

5.3 Alderspensjon

 

5.3.1 Innledning

Folketrygden - alderspensjon, Samordning

Fra 2011 ble det innført ny fleksibel alderspensjon fra folketrygden, dvs. at pensjonsuttaket kan skje fra fylte 62 år når bestemte forutsetninger er oppfylt. Alle ytelser fra Statens pensjonskasse skal samordnes med pensjoner fra folketrygden. Nærmere opplysninger om samordning kan fås ved å kontakte Statens pensjonskasse.

 

5.3.2 Løpende alderspensjon

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse kommer som hovedregel først til utbetaling når medlemmet fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som gjelder for stillingen. Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får medlemmet alderspensjon så fremt summen av tjenestetid og alder er minst 85 år («85-års regelen») eller medlemmet ved fratreden har fylt 67 år. 85-års regelen har kun betydning for stillinger som har lavere aldersgrense enn 70 år.

Alderspensjon før samordning og levealdersjustering beregnes etter følgende formel:

Pensjonsgrunnlag, Pensjon - medlemstid

Pensjonsgrunnlag x deltidsprosent x 0,66 x medlemstid / 30

Pensjon til deltidstilsatte blir beregnet slik at pensjonsgrunnlaget for tilsvarende full stilling ved fratreden blir redusert med en gjennomsnittlig deltidsprosent. Det tas hensyn til varigheten av de enkelte perioder med deltidsprosent og den samlede tjenestetid.

Er medlemstiden mer enn 30 år, ser en bort fra de årene utover 30 år som har lavest deltidsprosent.

 

5.3.3 Oppsatte pensjonsrettigheter

Alderspensjon - oppsatt, Oppsatt alderspensjon

Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter lov om Statens pensjonskasse, har vedkommende rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen, dog tidligst fra fylte 65 år, se pensjonsloven § 24. Den oppsatte pensjonsretten faller bort hvis medlemmet på nytt blir ansatt i offentlig tjeneste. Tiden regnes da med ved endelig pensjonering.

Utbetalingstidspunkt - pensjon

Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden, selv om stillingens aldersgrense er høyere. Har medlemmet etter bestemmelsene i ftrl. § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det kun utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjonen fra Statens pensjonskasse som svarer til den forholdsmessige delen av alderspensjonen som er tatt ut fra folketrygden.

For arbeidstakere som er blitt medlemmer av Statens pensjonskasse etter 1. januar 1967, skal den oppsatte pensjonen utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dag han ble medlem i Statens pensjonskasse og fram til aldersgrensen, dog ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

For arbeidstakere som er blitt medlemmer av Statens pensjonskasse før 1. januar 1967 skal pensjonen beregnes etter antall medlemsår regnet i forhold til 30 -deler. Dvs. etter samme regler som for vanlig alderspensjon, se pkt. 5.3.2.

Om overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordninger, se pkt. 5.10.1.

 

5.3.4 Utbetaling

Utbetaling - alderspensjon

Løpende alderspensjon utbetales fra den første dagen i måneden etter at lønnen er opphørt. Dette tidspunktet vil normalt falle sammen med tidspunkt for fratredelse, i det aldersgrenseloven § 2 gir adgang til å fortsette i stillingen til første månedsskifte etter at aldersgrensen for vedkommende stilling er nådd. Oppsatt alderspensjon utbetales fra den første dagen i måneden etter at aldersgrensen er nådd, tidligst fra 65 år eller fra den måneden alderspensjonen fra folketrygden tas ut.

 

5.4 Avtalefestet pensjon (AFP)

 

5.4.1 Innledning - saksbehandling

Avtalefestet pensjon, AFP - tillegg, Vilkår for AFP

Avtalefestet pensjon (AFP) omfatter arbeidstakere i stillinger som går inn under lov om Statens pensjonskasse og som har minst 10 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 50 år. Arbeidstakeren må være i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden (G), og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering. Arbeidstakeren må i de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 G, se HTA pkt. 4.2. Arbeidstakere i staten som ikke er medlem i Statens pensjonskasse eller som ikke har 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år, men som ellers fyller vilkårene for å ta ut AFP etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, får de samme ytelser som de ville fått etter denne loven inkludert AFP-tillegget på kr 1 700 pr. måned, se HTA pkt. 4.2.6.

Fra 2011 er det anledning til å ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 62 år. Arbeidstaker kan ikke ha alderspensjon fra folketrygden og AFP samtidig. Vedkommende må velge hvilken ytelse som ønskes. Statens pensjonskasse kan gi nærmere informasjon om dette.

AFP - hel eller delvis

Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere med stillingsdel på 60% eller mer av heltidsstilling ta ut delpensjon. Vilkåret er at man fortsetter å arbeide minst 60% av heltidsstilling. Delvis AFP kan etter dette tas ut med maksimalt 40% redusert arbeidstid i forhold til heltidsstilling, se HTA pkt. 4.2.4.

Søknadsskjema - AFP

Søknadsskjema for AFP kan fås ved henvendelse til Pensjonskassen. Skjemaet og annet informasjonsmateriell kan også lastes ned fra www.spk.no. Arbeidstaker (søker) og arbeidsgiver skal i fellesskap fylle ut søknaden, og sende denne sammen med pensjonsmeldingsskjema til Statens pensjonskasse senest tre måneder før pensjonering.

AFP mellom 62-65 år

Gjelder søknaden AFP mellom 62-65 år, registrerer Pensjonskassen søknaden, og sender den videre til NAV lokalt som så kontrollerer, beregner og utbetaler pensjonen. Gjelder søknaden AFP mellom 65-67 år, vil Pensjonskassen kontrollere søknaden og beregne pensjonen. Selve utbetalingen skjer også her gjennom NAV lokalt.

Dersom arbeidstakeren på pensjoneringstidspunktet har hel permisjon uten lønn, kan vedkommende ikke ta ut AFP. Delvis permisjon eller sykemelding på pensjoneringstidspunktet er uten betydning for retten til AFP.

Den tid man mottar AFP-pensjon, er ikke pensjonsgivende i Statens pensjonskasse.

 

5.4.2 Avtalefestet pensjon mellom 62 og 65 år

Pensjon - serviceberegning, Størrelsen på pensjonen

AFP i perioden mellom 62 og 65 år vil som en hovedregel tilsvare den alderspensjon arbeidstakeren ville fått fra folketrygden ved å fortsette i stillingen fram til fylte 67 år, pluss et AFP-tillegg på kr 1 700 pr. mnd. Dette tillegget er fast, uavhengig av om arbeidstakeren har arbeidet heltid eller deltid, se www.nav.no.

AFP kan ikke overstige 70% av den tidligere pensjonsgivende inntekt vedkommende hadde før AFP ble tatt ut. Når den tidligere pensjonsgivende inntekten fastsettes, skal de siste to årene før pensjoneringsåret (inkludert pensjoneringsåret) holdes utenfor. Deretter skal det beregnes et gjennomsnitt av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før dette.

 

5.4.3 Avtalefestet pensjon mellom 65 og 67 år

Avtalefestet pensjon mellom 65-67 år

Avtalefestet pensjon fra 65 år beregnes etter de vanlige reglene i pensjonsloven kap. 5, se ovenfor om alderspensjon. Hvis AFP slik den beregnes mellom 62 og 65 år gir høyere pensjon enn den som beregnes etter reglene mellom 65 og 67 år, utbetales differansen som et tillegg. Dette tillegget blir gitt fram til pensjonisten fyller 67 år.

Det utbetales bruttopensjon fram til vedkommende fyller 67 år. Det blir ikke utbetalt AFP-tillegg når pensjonen følger regelverket i Statens pensjonskasse, slik det gjøres for AFP mellom 62 og 65 år.

 

5.4.4 AFP og arbeidsinntekt

AFP og arbeidsinntekt

Det er adgang til å ha en viss arbeidsinntekt ved siden av AFP-pensjon uten at pensjonen reduseres. Se nærmere informasjon om dette på www.spk.no.

Inntektsprøving «pro-rata»- prinsippet

Reduksjon i AFP på grunn av arbeidsinntekt skjer etter de såkalte «pro-rata»-reglene. Reglene om kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt gjelder så vel ved overgang til delpensjon som ved overgang til full AFP. Reglene gjelder både når AFP er beregnet etter folketrygdens og etter Statens pensjonskasses regler.

Pro-rata reglene innebærer at AFP graderes i forhold til inntekt før uttak av AFP (tidligere inntekt, se pkt. 5.4.2) og den inntekt man har etter uttak av AFP. Dersom den nye inntekten f.eks. utgjør 60% av tidligere inntekt, blir det utbetalt en pensjon som svarer til 40% av vedkommendes hele AFP.

Toleransebeløp

Det er et toleransebeløp på kr 15 000. Pensjonen avkortes ikke dersom arbeidsinntekten er under kr 15 000. Hvis det er aktuelt med arbeidsinntekt over kr 15 000 ved siden av pensjonen, skal dette opplyses i søknadsskjemaet for AFP. Og dersom det senere viser seg at den reelle arbeidsinntekten avviker med mer enn kr 15 000, skal Statens pensjonskasse gis skriftlig melding om dette. Det vil da bli beregnet en ny pensjonsgrad, og pensjonsutbetalingen vil bli justert. Når den pensjonsgivende inntekten for det enkelte kalenderår er kjent, dvs. når skatteligningen er klar, vil det bli foretatt et etteroppgjør.

For mer informasjon om inntekt og pensjon, ta kontakt med NAV eller Statens pensjonskasse.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven.

 

5.5 Uførepensjon

 

5.5.1 Uførepensjon

Uførepensjon, Sykepenger og uførepensjon

I henhold til pensjonsloven § 27 skal et medlem inntil det når aldersgrensen kunne søke uførepensjon dersom han blir arbeidsufør på grunn sykdom eller skade, og som en følge av dette får redusert sin lønn, midlertidig eller varig. Arbeidstakeren bør først søke om sykepenger/sykelønn så lenge han kan få det, vanligvis i inntil ett år.

Alderssvekkelse

Også et medlem som fratrer sin stilling på grunn av alderssvekkelse etter fylte 64 år, og som har hatt sammenhengende tjeneste i minst fem år umiddelbart før fratreden, kan søke om uførepensjon. For denne gruppen foreligger det oftest ingen rett til sykepenger.

Karens

Rett til uførepensjon inntrer som hovedregel ikke hvis tjenestemannen innen to år etter tilsettingen er blitt arbeidsufør pga. en sykdom eller svakelighet han hadde da han ble tilsatt, og som en må anta at han da kjente til. Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre likevel tilstå hel eller delvis pensjon i disse tilfellene, se pensjonsloven § 27 tredje ledd.

Uførepensjon - søknad om

Ved søknad om uførepensjon benyttes et eget skjema. Skjemaet og opplysninger om gjeldende rutiner kan fåes ved å ta direkte kontakt med Pensjonskassen. Skjemaer kan hentes fra www.spk.no. Søknaden sendes gjennom behandlende lege.

Pensjonsmelding, Legeerklæring

For at pensjon skal avløse sykepenger uten opphold i utbetalingen, er det avgjørende at arbeidsgiver sender pensjonsmelding i tide. Sendes melding for sent kan dette medføre at arbeidstakeren/pensjonisten inntil pensjonsmelding er mottatt og behandlet, står uten inntekt. Arbeidsgiver kan skaffe seg rettledning gjennom www.spk.no. Saksbehandlingstiden er 3 måneder fra søknad, legeerklæring og pensjonsmelding er mottatt hos Pensjonskassen. Dersom sykdomsbildet skulle endre seg i løpet av de siste månedene i sykelønnsperioden og søknad om uførepensjon blir uaktuelt, må det gis melding om dette snarest.

Uførepensjon - beregning

Full uførepensjon utgjør 66% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonens størrelse er videre avhengig av pensjonsgivende tjenestetid, uføregraden og stillingsstørrelsen. Den samlede ytelse vil i tillegg være avhengig av om arbeidstakeren mottar ytelser fra folketrygden.

Barnetillegg - uførepensjon

Uførepensjonister som forsørger barn under 18 år, får utbetalt et barnetillegg som for hvert barn utgjør 10% av uførepensjonen. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan likevel ikke overstige 90% av pensjonsgrunnlaget.

Uførepensjonen kan avkortes eller falle helt bort selv om arbeidstakeren er udyktig til tjeneste i sin stilling, dersom han antas å kunne skaffe seg annet høvelig arbeid.

Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser (HTA) § 11 nr. 5 bestemmer at når en sykmeldt arbeidstaker fratrer med pensjon, skal lønnens opphør settes til utgangen av vedkommende kalendermåned. Dette kan gjøres selv om tjenestemannen derved vil kunne få utbetalt lønn under sykdom utover retten til permisjon med lønn etter HTA § 18.

 

5.5.2 Rett til uførepensjon for fratrådte arbeidstakere - oppsatt uførepensjon

Oppsatt uførepensjon

Et medlem som har fratrådt med rett til oppsatt alderspensjon etter 1. januar 1967, og senere får innvilget uførepensjon fra folketrygden, vil fra samme dato ha rett til oppsatt uførepensjon etter samme uføregrad fra Pensjonskassen. Pensjonen beregnes etter reglene for oppsatt alderspensjon, se pensjonsloven § 24.

Vedkommende medlem må selv ta kontakt med Pensjonskassen for å få utbetalt oppsatt uførepensjon ved å dokumentere mottatt uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad fra folketrygden.

Oppsatt uførepensjon utbetales til tidspunktet for utbetaling av den oppsatte alderspensjonen.

 

5.6 Etterlattepensjon

 

5.6.1 Innledning

Etterlattepensjon

Ved dødsfall vil arbeidstakerens etterlatte ha rett til etterlattepensjon. Ytelsen fra Statens pensjonskasse må ses i sammenheng med ytelsen fra folketrygden. Utgangspunktet er at gjenlevende ektefelle og barn har krav på etterlattepensjon når medlemmet dør. Det ytes ikke pensjon til samboere. I lov om Statens pensjonskasse er fellesbetegnelsen på ytelser til etterlatte familiepensjon. De enkelte ytelsene er enkepensjon, enkemannspensjon og barnepensjon. Ekteskapsloven bruker betegnelsen ektefellepensjon.

Karens

Rett til enke- eller enkemannspensjon inntrer ikke hvis medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med rett til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av ved tilsettingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.

Når særlige grunner taler for det, kan Pensjonskassens styre likevel tilstå hel eller delvis pensjon i slike tilfelle.

Etterlater et medlem seg fraskilt ektefelle, kommer reglene i ekteskapsloven §§ 86-89 til anvendelse på oppgjøret av enke- eller enkemannspensjonsretten. Er det flere personer som har pensjonsrett, deles enke- eller enkemannspensjonen.

 

5.6.2 Netto og bruttoytelser til gjenlevende ektefelle

Enke- og enkemannspensjoner

Fra og med 1. januar 2001 er etterlattepensjonene i Statens pensjonskasse endret fra brutto- til nettoytelser. Det gjelder enke- og enkemannspensjoner (pensjonsloven § 33) og barnepensjoner (§ 38). Etterlattepensjonen skal etter de nye reglene verken samordnes med folketrygdens ytelser eller inntektsprøves med arbeidsinntekt, men settes til en fast prosentsats av avdødes pensjonsgrunnlag. Denne prosentsatsen er satt til 9% for gjenlevende ektefelle dersom avdøde hadde full opptjening (30 år). Dersom pensjonsgivende tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det forholdsmessig redusert pensjon.

Etterlatte som har fylt 50 år pr. 1. juli 2000 er unntatt fra nettoreglene når ekteskapet var inngått og avdøde var medlem i Statens pensjonskasse før samme dato (pensjonsloven § 34). Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Pensjonskassen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.

Disse er omfattet av den gamle beregningsmåten (bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon). Enke- og enkemannspensjonen utgjør 60% av den alderspensjon ektefellen hadde eller ville ha fått dersom han med uforandret grunnlag hadde fortsatt i tjenesten fram til aldersgrensen. Pensjonen blir som hovedregel redusert i forhold til den gjenlevendes egen arbeidsinntekt og alders- eller uførepensjon. Det vises til lov om Statens pensjonskasse § 34-36.

 

5.6.3 Oppsatt enke- og enkemannspensjon

Oppsatt etterlattepensjon

Etterlatte etter statstjenestemenn som har sluttet med rett til oppsatt alderspensjon, har rett til oppsatt enke- og enkemannspensjon. En forutsetning for rett til oppsatt pensjon, er at medlemmet hadde minst tre års pensjonsgivende tjenestetid i Pensjonskassen.

Mer informasjon om etterlattepensjon finnes på www.spk.no.

 

5.6.4 Barnepensjon

Barnepensjon netto/brutto

Til gjenlevende barn under 20 år etter alle medlemmer som dør etter 31. desember 2000, gis barnepensjon fra Statens pensjonskasse beregnet som en nettoytelse. Full årlig netto barnepensjon utgjør 15% av det pensjonsgrunnlaget avdøde hadde. Dersom pensjonsgivende tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det forholdsmessig redusert pensjon.

Netto barnepensjon samordnes ikke med ytelser fra folketrygden.

Reglene for brutto barnepensjon gjelder fortsatt for barn under 18 år som er etterlatte etter medlemmer som døde før 1. januar 2001.

 

5.7 Pensjon av statskassen

 

5.7.1 Generelt om pensjon av statskassen

Pensjon av statskassen, Billighetspensjon av statskassen, Tilleggspensjon av statskassen

Grunnloven § 75 bokstav i gir Stortinget hjemmel til å tilstå pensjon av statskassen. En pensjon av statskassen er ikke en pensjon som bygger på rettskrav, lov eller forskrift, men en pensjon som ytes etter en rimelighetsvurdering, «billighet» fra statens side. I det etterfølgende vil det bli gitt en kortfattet orientering om regler og praksis knyttet til slike pensjoner etter de retningslinjer Stortinget har trukket opp. Orienteringen er ikke uttømmende.

Pensjon av statskassen kan gis til søkere med tidligere tjeneste i staten uten medlemskap i Statens pensjonskasse. Pensjonen gis normalt som tilleggspensjon til den pensjon vedkommende får utbetalt for tjeneste i innlemmet stilling i Statens pensjonskasse, eventuelt som tilleggspensjon til pensjon fra fylkeskommunal eller kommunal pensjonsordning som har overføringsavtale med Statens pensjonskasse.

Enkelte typer tidligere midlertidig tjeneste kan medregnes direkte av Statens pensjonskasse. Dersom tjenesten har vært av en slik type, må Pensjonskassen kontaktes vedrørende medregningen.

Forutsetningen for at det kan gis pensjon av statskassen, er at søkerens tjeneste kan likestilles med tjeneste i ordinær hovedstilling i staten. Pensjoner innvilges ikke dersom søkerens arbeid for staten bare har hatt karakter av bierverv. Ved vurderingen er det reglene i lov om Statens pensjonskasse, i det tidsrom det blir søkt om pensjon for, som legges til grunn. Før 1. juli 1957 må man ha hatt full stilling, etter 1. juli 1957 er deltidstjeneste i minst halv stilling også definert som hovedstilling. Etter 1. mai 1976 er minstekravet 17 t/uke, fra 1. januar 1977 er minstekravet 15 t/uke og fra 1. juli 1993 14 t/uke.

Som tjeneste i staten regnes utelukkende tjeneste i statsforvaltningen, ikke f.eks. arbeid i statsaksjeselskaper eller annen statseid virksomhet. Heller ikke kommunal tjeneste eller arbeid i virksomheter som mottar statsstøtte, kan gi grunnlag for slik pensjon.

Ved avgjørelse av søknader om tilleggspensjon legges det vekt på bl.a. om tjenesten har vært sammenhengende. Minstekravet her er to års sammenhengende tjeneste. Har perioden vært kortere, kan den likevel legges til grunn for tilleggspensjon dersom tjenesten har foregått i direkte tilknytning til annen tjeneste i staten.

Tilleggspensjon gis ikke for tidsrom vedkommende tjenestemann hadde mulighet til å tjene opp pensjon i Statens pensjonskasse på ordinær måte. Søknader som gjelder tidligere tjeneste i staten hvor arbeidstakeren har vært medlem i Pensjonskassen, men hvor vedkommende i samsvar med eldre bestemmelser har fått tilbakebetalt hele eller deler av sitt pensjonsinnskudd, kan således ikke få gjennomslag.

Dersom søkeren har fratrådt tjenesten med rett til oppsatt pensjon (dvs. med en hvilende pensjonsrettighet), se SPH pkt. 5.3.3, tilstås ikke tilleggspensjon dersom vedkommende ville ha tjent opp rett til full pensjon ved å fortsette som medlem frem til aldersgrensen. Ville søkeren ikke ha oppnådd full pensjon, kan vedkommende gis tilleggspensjon begrenset til forskjellen mellom full tjenestetid og den tjenestetid det ville ha vært mulig å oppnå.

 

5.7.2 Saksbehandlingsregler og utbetalingsmåte

Pensjon av statskassen - saksbehandlingsregler og utbetalingsmåte

Søknader om pensjon av statskassen skal sendes tjenestevei via fagdepartementet, som skal uttale seg om og eventuelt bekrefte opplysningene i søknaden, til Arbeids- og sosialdepartementet.

Følgende må være opplyst i eller vedlagt søknaden:

- Navn og privatadresse.
- Fødselsnummer (11 sifre).
- Stilling, lønnstrinn og nåværende (siste) arbeidssted.
- Fratredelsesdato/ pensjoneringstidspunkt.
- Tjenestetid i staten (som gir grunnlag for vanlig pensjon fra Statens pensjonskasse) og deltidsprosent.
- Evt. tjenestetid og deltidsprosent i annen pensjonsordning som er med i overføringsavtalen (jf kommunal eller fylkeskommunal pensjonsordning).
- Kopier av attester eller bevitnelser for den tjeneste som det søkes om tilleggspensjon for, må inneholde nøyaktig beskrivelse av perioden (fra - til, og om tjenesten har vært sammenhengende), arbeidsstedet og stillingsprosent (eventuelt for hver enkelt periode eller hvert enkelt arbeidsforhold).
- Kopi av melding om lønnsopphør.

Pensjon av statskassen gis med et beløp som er avhengig av den pensjon vedkommende vil få fra Statens pensjonskasse. Søknad bør derfor ikke fremmes overfor Arbeidsdepartementet før det er sendt melding om lønnsopphør og overgang til pensjon til Statens pensjonskasse, ca. tre måneder før fratredelse.

Pensjon av statskassen - beregning

Pensjon av statskassen gis i utgangspunktet som en bruttopensjon. Den kan gis som tillegg til alders-, uføre- eller etterlattepensjon. Den utbetales sammen med den vanlige pensjonen, og blir på vanlig måte samordnet med ytelser fra folketrygden.

Tilleggspensjon beregnes ved at 2/3 av den tid som godkjennes (avrundet til nærmeste hele år), legges til den pensjonsansiennitet søkeren har i Statens pensjonskasse (eller annen pensjonsordning som er en del av overføringsavtalen, jf ovenfor). Grunnen til at 2/3 av tiden teller med ved beregningen, er at det ikke har vært betalt pensjonsinnskudd i perioden. Har arbeidstakeren derimot mottatt nettolønn, (dvs. pensjonsinnskudd er feilaktig trukket) regnes tiden med fullt ut. Summen av antall år med pensjonsansiennitet fra Pensjonskassen og pensjon av statskassen kan ikke overstige full pensjon, som er 30 år.

Pensjonen utregnes etter opplysninger om den enkeltes vanlige pensjon som innhentes av Arbeids- og sosialdepartementet fra Statens pensjonskasse. Departementet oppgir den periode som er lagt til grunn ved beregningen og det beløp som gis. Pensjon av statskassen blir for tiden regulert som vanlige pensjoner fra Pensjonskassen. Departementet sender kopi av brevet til Pensjonskassen, med opplysninger om beløp og pensjonsansiennitet, til søkeren, Riksrevisjonen og fagdepartementet eller etaten.

Pensjon av statskassen kan ikke medregnes for å oppnå summen 85 år alder og tjenestetid (dvs. år med medlemskap i Statens pensjonskasse), jf lov om Statens pensjonskasse § 21 annet ledd.

En tilleggspensjon bygget på billighet fra statens side antas ikke å kunne gi grunnlag for krav på morarenter. Den gis heller ikke med tilbakevirkende kraft.

Det er Stortinget som formelt gir pensjon av statskassen. Arbeids- og sosial-departementet er gitt fullmakt til å behandle saker om slik pensjon og gi pensjon av statskassen midlertidig inntil Stortinget får tatt endelig standpunkt. Departementets midlertidige avgjørelse er ikke et enkeltvedtak som er underlagt vanlig forvaltningsrettslig klageadgang. Dersom en pensjonist er misfornøyd med departementets avgjørelse, kan saken eventuelt legges frem for Stortinget av departementet. Arbeids- og sosialdepartementet fremmer i begynnelsen av hvert kalenderår proposisjon for Stortinget om pensjoner av statskassen.

 

5.7.3 Stedlig tilsatte under Utenriksdepartementet

Stedlige tilsatte under Utenriksdepartementet

Det kan gis billighetspensjon til stedlige tilsatte under Utenriksdepartementet. Det er spesielle retningslinjer og praksis for disse sakene. Det er et krav at søkeren har vært lønnet av norske myndigheter. Også her benyttes en 2/3-avkortning. Disse pensjonene samordnes ved tilståelsen på et rimelighetsgrunnlag med en eventuell lokal trygdeytelse.

Utenriksdepartementet er gitt fullmakt til å regulere pensjonene på grunnlag av prisutvikling og kursfaktor.

Søknad fremmes gjennom Utenriksdepartementet som forelegger sakene for Arbeids- og sosialdepartementet.

Utenriksdepartementet står for utbetalingen av disse pensjonene såfremt pensjonistene oppholder seg i utlandet.

 

5.7.4 Særordninger

Pensjon av statskassen - særordninger

Pensjon av statskassen er ellers blitt benyttet i enkelte særtilfelle. Vanligvis er dette skjedd etter at Stortinget først har bedt om at slike spesialordninger opprettes.

 

5.8 Utbetaling og regulering av pensjoner

 

5.8.1 Utbetaling

Utbetaling av pensjoner

Pensjoner fra Statens pensjonskasse blir utbetalt gjennom NAV lokalt sammen med eventuelle ytelser fra folketrygden mv. Det er NAV lokalt som ordner med skattetrekk. Skattekortet skal derfor sendes til NAV lokalt, ikke til Pensjonskassen.

Pensjonsutbetaling til pensjonister som har fast bopel i utlandet skjer gjennom NAV utland.

 

5.8.2 Regulering av pensjoner

Pensjon - regulering

Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Barnepensjon reguleres tilsvarende.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter loven.

 

5.9 Overføring av pensjonsrettigheter til annen pensjonsordning (Overføringsavtalen)

 

5.9.1 Overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordninger

Kommunale/fylkeskommunale pensjonsordninger

Det er opprettet avtale mellom Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger) om overføring av pensjonsrettigheter. Avtalen innebærer at den pensjonsordningen arbeidstaker er medlem av på pensjoneringstidspunktet (siste ordning) tar med all tjenestetid opptjent i offentlig pensjonsordning ved beregningen av pensjonen, slik at samlet tjenestetid legges til grunn. Etter pensjonering gjennomføres løpende refusjonsoppgjør mellom pensjonsordningene.

 
5.9.1.1 Avtale om overføring og samordning av pensjonsrettigheter mellom Statens pensjonskasse og xx pensjonsinnretning eller xx kommune
Overføringsavtale

AVTALE

om overføring og samordning av pensjonsrettigheter (OVERFØRINGSAVTALE) (revidert med virkning fra 25.4.06 og 1.1.09) mellom Statens pensjonskasse

............................. 

Virkningstidspunkt: .............................

I. Rettsstilling og formål

§ 1.Hjemmel

Overføringsavtalen er inngått i medhold av lov om Statens pensjonskasse § 46, 1. ledd, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 37 og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet § 35.

Avtalen avløser tidligere avtale om overføring av medlemmer og pensjonister.

§ 2.Formål

Overføringsavtalen skal fremme mobilitet av arbeidskraft mellom arbeidsgivere med offentlige tjenestepensjonsordninger.

Avtalen skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjons- ordninger, får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av en og samme pensjonsordning. Det er et formål å forenkle pensjonsutbetalingen gjennom felles utbetaling av pensjon fra den siste pensjonsordningen som arbeidstakeren har vært medlem av.

Overføringsavtalens formål er også å sikre arbeidstakernes rettigheter ved at manglende innbetaling av premie for regulering og andre ikkeforsikringsbare ytelser ikke forhindrer at de samlede pensjonsforpliktelsene oppfylles, jf § 12, 4. ledd.

Overføringsavtalen forutsetter gjensidighet. Dette innebærer like pensjonsregler og samme regulering av løpende pensjoner og oppsatte pensjonsrettigheter som i Statens pensjonskasse. Fra pensjonsordninger som er omfattet av Overføringsavtalen, vil det ikke bli beregnet eller utbetalt fripoliser.

II. Tilslutning til Overføringsavtalen

§ 3.Avtaleparter

Med samtykke av departementet kan Statens pensjonskasses styre inngå avtale med en annen pensjonsinnretning eller en kommune (i denne avtalen (avtaleparten)) om overføring av pensjonsrettigheter for medlemmer og pensjonister, på vegne av arbeidsgivere som tilfredsstiller nærmere angitte krav, jf §§ 4 og 5. En avtalepart har ansvaret for å avgrense Overføringsavtalen til de arbeidsgivere som oppfyller vilkårene for opptak i avtalen.

Med pensjonsinnretning forstås lovfestede tjenestepensjonsordninger, offentlige pensjonskasser og livselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger. Med offentlig tjenestepensjonsordning forstås en pensjonsordning etter lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for sykepleiere, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet og en kommunal pensjonsordning etter forsikringsvirksomhetsloven kapittel 10. Pensjonsrettighetene skal tilsvare dem som fremkommer av lov om Statens pensjonskasse. Overføringsavtale kan likevel inngås med forbehold om at særskilte pensjonsdekninger ikke omfattes av avtalen.

Overføringsavtalen medfører at avtalepartene samtidig får tilsvarende avtale med øvrige parter som har inngått eller senere inngår slik avtale med Statens pensjonskasse.

Avtaleparten garanterer for den delen av pensjonsrettighetene som det er betalt premie for og som avtaleparten etter gjeldende lovgivning har adgang til å forsikre. Avtaleparten er også ansvarlig for at de arbeidsgivere som har pensjonsordning som er administrert av avtaleparten, påtar seg de forpliktelsene som fremgår av avtalen, se særlig § 5, ved at arbeidsgiverne avgir erklæring til sin avtalepart om tilslutning til Overføringsavtalen. Avtaleparten videreformidler denne til sekretariatene for Overføringsavtalen og Sikringsordningen. Slik erklæring skal ikke avgis for medlemmer av de lovfestede tjenestepensjonsordningene.

På tidspunktet for tilslutning til Overføringsavtalen kreves full forsikringsmessig dekning for opptjente pensjonsrettigheter i pensjonsinnretning som er regulert i forsikringsvirksomhetsloven. En eventuell senere oppstått underdekning må dekkes gjennom engangspremie, eller kan unntaksvis opptrappes i henhold til godkjent plan fra Kredittilsynet.

Det kan ikke inngås eller opprettholdes avtale om overføring av pensjonsrettigheter med andre pensjonsinnretninger som ikke har avtale med Statens pensjonskasse, med mindre dette spesielt er godkjent av styret i Pensjonskassen. Slik avtale skal ikke inneholde vilkår i strid med Overføringsavtalen.

En avtalepart er forpliktet etter Overføringsavtalen også etter at avtalen er sagt opp, og så lenge det løper pensjoner eller noen har rett til en fremtidig pensjon på vilkår som er regulert i denne avtale, jf § 5, 1. ledd.

§ 4.Arbeidsgivers tilslutning til Overføringsavtalen

Arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon kan gjennom en avtalepart stå tilsluttet Overføringsavtalen under forutsetning av at arbeidsgiver tilfredsstiller ett av følgende kriterier ved at de er:

1. statlige virksomheter,
2. kommuner eller fylkeskommuner,
3. kirkelig fellesråd, m.m.
4. helseforetak, jf lov om helseforetak,
5. virksomheter som
a. var omfattet av Overføringsavtalen pr 1.1.2004 gjennom en kommunal tjenestepensjonsordning,
b. kommer inn under forsikringsvirksomhetsloven § 10 1,
c. er ikke-skattepliktig offentlig virksomhet eller stiftelse,
d. har en offentlig eierandel på 50 prosent eller mer,
e. er en virksomhet med offentlig driftsavtale,
f. er en virksomhet med offentlig tilskuddsandel på 50 prosent eller mer, eller
g. er skattepliktig virksomhet som har naturlig tilknytning til Overføringsavtalen etter kriteriet «tilknytning til offentlig sektor», når departementet godkjenner opptaket.

Endringer i selskapsstrukturen eller i andre forhold som vedrører tilslutningskriteriene til Overføringsavtalen nevnt foran, må meldes til avtaleparten, som deretter foretar en vurdering av om vilkårene for tilslutning til Overføringsavtalen fortsatt er til stede, jf 1. ledd. Hvis tilslutning til Overføringsavtalen ikke kan videreføres fullt ut, vil arbeidsgiveren bli oppsagt fra avtalen, jf § 21.

Avgjørelse som treffes av avtaleparten etter 1. og 2. ledd, dokumenteres og meldes til Statens pensjonskasse, som kan overprøve avgjørelsen.

Ved virksomhetsoverdragelse kommer Overføringsavtalen til anvendelse hvis arbeidstakerne både før og etter overdragelsen er tilsluttet en pensjonsordning som er omfattet av avtalen. Den nye arbeidsgiveren kan velge å ta ansvar for tidligere opptjente pensjonsrettigheter under Overføringsavtalen ved å lukke en tidligere kommunal pensjonsordning for de personer som fulgte med ved virksomhetsoverdragelsen. Fortsatt tilknytning til Overføringsavtalen krever at virksomheten avgir en erklæring som nevnt i § 5, 1. ledd, jf § 3, 4. ledd, 4. pkt., og eventuelt inngår i Overføringsavtalens sikringsordning, jf § 8.

§ 5.Arbeidsgivers ansvar

Arbeidsgivere tilsluttet Overføringsavtalen innestår for oppfyllelse av alle pensjonsrettigheter etter Overføringsavtalen som er opparbeidet, også de rettigheter som ikke er forsikret. Dette er tilfellet også etter at avtalen er sagt opp, så lenge det løper pensjoner eller noen har rett til pensjon på vilkår som er regulert i Overføringsavtalen, jf § 3 siste ledd. Arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning undertegner en erklæring om tilslutning til Overføringsavtalen, som sendes sin avtalepart. Erklæringen er en forutsetning for tilslutning til Overføringsavtalen, og følger som vedlegg til denne avtalen.

Alle arbeidsgivere med kommunal pensjonsordning etter forsikringsvirksomhetsloven kapittel 10 må i tillegg være tilsluttet Overføringsavtalens sikringsordning, jf §§ 8 og 9.

§ 6.Arbeidstakers tilslutning til Overføringsavtalen

Overføringsavtalen omfatter som hovedregel alle medlemmer av pensjonsordningen hos arbeidsgivere som er tilsluttet avtalen, med mindre avtalen er sagt opp for nytilsatte, jf § 21.

Rettighetene til arbeidstakere som bare har vært medlem av én pensjonsordning, vil også være omfattet av Overføringsavtalen.

Overføringsavtalen gjelder som en del av ansettelsesvilkårene for de arbeidstakere som blir medlem av en pensjonsordning etter at avtalen er trådt i kraft.

Avtalen har tilbakevirkende kraft i nåværende og tidligere pensjonsordninger omfattet av Overføringsavtalen i forhold til pensjonsrettigheter som er opptjent før ikrafttredelsestidspunktet.

Arbeidstaker som er blitt medlem av en pensjonsordning før den tilsluttes Overføringsavtalen, vil kunne kreve å bli holdt utenfor avtalen, hvis det foreligger særlige grunner. Erklæring om dette må avgis til den aktuelle avtaleparten innen seks måneder etter inngåelse av Overføringsavtale for denne virksomheten.

III. Organisering m.m.

§ 7.Administrasjon

Statens pensjonskasse har som avtalepart i tillegg det overordnete ansvaret for Overføringsavtalen, og står for den daglige driften. For å sikre en hensiktsmessig administrasjon av pensjonene og konkurranse på like vilkår, kan styret for Pensjonskassen gi retningslinjer om utveksling av opplysninger om medlemsforhold, pensjoner og pensjonsordninger.

Det skal opprettes et rådgivende utvalg, med syv representanter for avtalepartene. Utvalget konstituerer seg selv. Representantene sitter for en periode på to år av gangen. Endringer i størrelsen mellom pensjonsordningene angitt i 2. ledd punktene c og e får først virkning for neste oppnevnelsesperiode. Utvalget utpekes som følger:

a. én representant utpekes av Statens pensjonskasse,
b. én representant utpekes av De Selvstendige Kommunale Pensjonskasser, DSKP,
c. én representant utpekes av den av de øvrige avtalepartene som har størst andel av det samlede pensjonsgrunnlaget i pensjonsinnretninger tilsluttet Overføringsavtalen,
d. én representant utpekes av Finansnæringens Hovedorganisasjon,
e. i tillegg skal de tre avtalepartene som har størst andel av det samlede pensjonsgrunnlaget i pensjonsinnretninger tilsluttet Overføringsavtalen, utpeke én representant hver.

Utvalgets oppgave er å følge driften og økonomien i Overføringsavtalen og Overføringsavtalens sikringsordning. I tillegg skal det rådgivende utvalget forelegges forslag om vesentlige endringer i avtalevilkårene i Overføringsavtalen.

For Statens pensjonskasses administrasjon av Overføringsavtalen skal det årlig innbetales et administrasjonstilskudd fra arbeidsgivere, etter nærmere vedtak av Statens pensjonskasse. Pensjonskassens vedtak skal sendes avtalepartene i Overføringsavtalen innen 1. oktober med virkning for neste år. Administrasjonstilskuddet skal betales av arbeidsgivere til avtaleparten innen utløpet av årets første kvartal. Tilskuddet skal innbetales til Statens pensjonskasse innen 1. mai hvert år.

§ 8.Overføringsavtalens sikringsordning

Overføringsavtalens Sikringsordning skal bidra til å sikre pensjonsrettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører ved konkurs/akkord eller ved annet opphør, eller som ikke betaler premie ved forfall, så langt det er midler i Sikringsordningen.

De arbeidsgivere som er nevnt i § 5, 2. ledd, skal være tilsluttet Overføringsavtalens sikringsordning.

Styret for Sikringsordningen har fastsatt vedtekter for Overføringsavtalens sikringsordning, godkjent av Statens pensjonskasses fagdepartement 18. august og 9. september 2008. Inntil denne ordningen ble etablert, har Statens pensjonskasse i en interimsperiode forestått administrasjonen av Sikringsordningen.

§ 9.Tilskudd til Overføringsavtalens Sikringsordning

Arbeidsgiverne betaler et årlig tilskudd til Sikringsordningen. Tilskuddet inkluderer også et tilskudd for administrasjon av ordningen. Tilskuddet er begrenset oppad til 0,05 prosent av pensjonsgrunnlaget for aktive medlemmer i pensjonsordningen. Vedtak om dette fastsettes av styret for Sikringsordningen. Vedtaket skal sendes avtalepartene omfattet av Sikringsordningen innen 1. oktober med virkning for neste år. Tilskuddet skal betales av arbeidsgivere til avtaleparten innen utløpet av årets første kvartal. Det skal innbetales til Sikringsordningen innen 1. mai hvert år.

Det kan kreves inn tilskudd til Sikringsordningen fra arbeidsgivere i forbindelse med at usikrede pensjonsrettigheter blir omfattet av Overføringsavtalen, begrenset til 0,5 prosent av den kapitaliserte verdi av pensjonsrettighetene (tilslutningstilskudd).

Dersom en arbeidsgiver avvikles, kan Sikringsordningen beregne et krav mot arbeidsgiveren/boet på de forventede tilleggspremier for fremtiden i form av et engangsbeløp (avviklingstilskudd).

§ 10.Krav mot Overføringsavtalens sikringsordning

Krav mot Overføringsavtalens sikringsordning må dokumenteres av avtaleparten. Når en avtalepart retter et slikt krav mot Sikringsordningen, avgjør Sikringsordningen om kravet skal dekkes.

Sikringsordningen kan inntre i pensjonsinnretningens krav overfor arbeidsgiveren, ved at premien inndrives på vanlig måte eller ved at Sikringsordningen melder krav i konkursboet.

§ 11.Klagerett

En avgjørelse etter Overføringsavtalen kan klages inn for Statens pensjonskasses fagdepartementet etter reglene i forvaltningsloven. En avgjørelse av Sikringsordningen er ikke gjenstand for slik klage.

IV. Utbetaling av pensjon refusjon mellom pensjonsinnretningene

§ 12.Pensjonsvilkår - arbeidstakers rettigheter og plikter

Arbeidstaker med medlemskap i to eller flere pensjonsordninger som omfattes av Overføringsavtalen, får pensjonsrettigheter som om den samlede pensjonsopptjeningen hadde foregått i den pensjonsordningen som arbeidstakeren sist var omfattet av. Pensjonen utbetales etter de regler som gjelder i denne ordningen.

Overføringsavtalen kan få virkning for:

1. de vilkår som gjelder for å bli medlem av en pensjonsordning,
2. begrensninger i pensjonsrettighetene (karens) ved overgang til ny pensjonsordning,
3. beregning av pensjonens størrelse ved at den utbetalende ordningens bestemmelser om pensjonsgrunnlag og aldersgrense/pensjonsalder får anvendelse for den samlede tjenestetid,
4. bortfall av pensjon ved ny tilsetting.

En pensjonist plikter å gi beskjed til den utbetalende avtaleparten dersom han/hun begynner hos en ny arbeidsgiver som har pensjonsordning med Overføringsavtale, eller det inntreffer andre forhold som er av betydning for pensjonen.

Pensjonsrettighetene dekkes ved felles utbetaling av pensjon, jf § 14, gjennom refusjon mellom pensjonsinnretningene, jf § 15, og gjennom bidrag fra Sikringsordningen så langt finansieringen rekker, jf §§ 8 til 10. I den utstrekning pensjonene ikke er sikret finansiering, blir de avkortet forholdsmessig.

§ 13.Oppgjørsordning mellom avtalepartene - gjensidig informasjonsplikt

Alle pensjonsinnretningene som har sluttet seg til Overføringsavtalen, skal informere de øvrige avtalepartene om de forhold vedrørende medlemmene og pensjonsordningen som har betydning for retten til pensjon og for pensjonsberegningen. Dette gjelder både ved nye pensjonstilfeller, endringer og opphør av pensjoner, når en pensjonist senere går inn i stilling med rett til medlemskap i en pensjonsordning omfattet av Overføringsavtalen, og om andre forhold som er av betydning for pensjonen.

Når krav om pensjon mottas fra en pensjonsberettiget, sender den siste pensjonsinnretningen som arbeidstakeren var tilknyttet før pensjonering, en forespørsel til tidligere pensjonsinnretninger som pensjonisten har vært tilknyttet. Forespørselen kan gjelde opplysninger om pensjonsgivende tjenestetid, stillingsprosent i ulike perioder, pensjonsgrunnlag og eventuelle andre forhold av betydning. Forespørselen sendes på fastsatt skjema, eller opplysninger skaffes til veie ved innsyn i andre pensjonsinnretningers medlems- og/eller pensjonsregistre.

Når det fremmes krav om refusjon til tidligere pensjonsinnretninger, skal den utbetalende pensjonsinnretningen legge ved dokumentasjon for refusjonskravet, slik at de refunderende pensjonsinnretningene kan kontrollere beregningen av kravet.

§ 14.Felles utbetaling av pensjon

Overføringsavtalen kommer til anvendelse ved utbetaling av alders-, uføre- og etterlatte- (familie-)pensjon. Avtalen kommer også til anvendelse ved utbetaling av avtalefestet pensjon, AFP, fra 65 år, enten denne er beregnet som en tjenestepensjon eller etter folketrygdens regler. Overføringsavtalen kommer likevel ikke til anvendelse når en pensjonsordning utbetaler AFP hvor det ikke foreligger rett til tjenestepensjonsberegnet AFP mellom 65 og 67 år.

Den pensjonsinnretningen som arbeidstakeren sist var tilknyttet, utbetaler pensjonen etter de regler som gjelder for denne pensjonsordningen etter samlet pensjonsgivende tjenestetid, også tid under 6 måneder i en pensjonsordning. De pensjonsinnretningene som arbeidstakeren tidligere har vært tilknyttet, er bundet av vedtak og disposisjoner hos den utbetalende avtalepart i forbindelse med pensjoneringen, herunder pensjonsgrunnlag, aldersgrense, igangsetting av pensjon, pensjoneringsgrad, stopp av pensjonen og lignende. Dette gjelder også om arbeidstakeren tidligere har hatt rett til oppsatt pensjon fra et annet tidspunkt enn det som gjelder i den siste pensjonsordningen vedkommende var tilknyttet. Ansvar mellom avtalepartene for feil avgjøres etter erstatningsrettslige regler.

Dersom arbeidstakeren sist tjente opp rett til pensjon tilknyttet to eller flere pensjonsordninger samtidig, skal den pensjonsinnretningen som har pensjonsordningen med det høyeste pensjonsgrunnlaget, utbetale samlet pensjon. Utbetaling skjer etter de reglene som gjelder for denne pensjonsordningen. Det som er nevnt i de foregående leddene gjelder tilsvarende.

Den utbetalende pensjonsinnretningen skal sette i gang utbetaling av pensjon for samlet opptjening, jf dog § 12, 4. ledd siste pkt., uavhengig av om refusjonskrav er sendt eller refusjonsoppgjør er mottatt.

§ 15.Refusjon mellom pensjonsinnretningene

Den pensjonsinnretningen som utbetaler pensjonen for den samlede tjenestetiden, får refusjon fra de pensjonsordninger som pensjonisten for øvrig har vært medlem av. Størrelsen av refusjonsbeløpet beregnes ut fra de bestemmelser som gjelder for den pensjonsretten som er opptjent i de refunderende pensjonsordningene, jf for øvrig § 14.

Når det skal foretas refusjon ved utbetaling av AFP 65 til 67 år, skal refusjonskravet alltid beregnes ved at den delen av AFP som er beregnet som en tjenestepensjon, fordeles mellom pensjonsordningene som nevnt i første ledd.

Refusjonen settes i gang, endres og stoppes til samme tid som pensjonen fra den utbetalende pensjonsinnretningen. Den følger pensjonsgrad med eventuell ervervsreduksjon ved etterlattepensjon m.m. i den refunderende ordningen.

Fordi all pensjonsgivende tjenestetid medregnes ved pensjonsfastsettelsen, skal det på tilsvarende måte ytes forholdsmessig refusjon også når tjenestetiden er for kort til å gi rett til oppsatt pensjon. Refusjon for tjenestetid under et halvt år ytes ikke.

Ved beregningen av refusjonen avrundes tjenestetiden til nærmeste antall hele år.

Samordningsfradraget fordeles mellom pensjonsordningene etter forholdet mellom tjenestetiden i den enkelte ordningen og summen av tjenestetiden i samtlige ordninger (uten begrensning av summen av tjenestetid til det som kreves for å få full pensjon i den enkelte ordningen eller samlet). Dette gjelder også for pensjonsrettigheter som helt eller delvis er opptjent samtidig.

§ 16.Renter ved forsinket betaling

De refunderende pensjonsinnretningene starter månedlig overføring av refusjonsbeløpene umiddelbart etter at krav om refusjon er mottatt. Hvis refusjon ikke er startet innen fire måneder etter at krav er mottatt, påløper renter beregnet etter lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100.

§ 17.Samordning

Den utbetalende pensjonsinnretningen opptrer utad i forhold til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 nr. 26 som om hele pensjonen var opptjent i denne pensjonsinnretningen. Samordningsloven § 7 får ikke anvendelse for samordning av tjenestepensjoner fra de pensjonsinnretninger som omfattes av Overføringsavtalen. Den utbetalende pensjonsinnretningen gjennomfører samordning med pensjons- og trygdeytelser fra pensjonsordninger utenfor Overføringsavtalen.

V. Endringer og oppsigelse av Overføringsavtalen m.m.

§ 18.Endringer i Overføringsavtalen

Forslag til endringer i Overføringsavtalen forelegges Statens pensjonskasse, som ved vesentlige endringer fremlegger forslaget for det rådgivende utvalget til uttalelse, jf § 7, 3. ledd. Ved endringer i Overføringsavtalen som vedrører Sikringsordningen, fremlegges forslag for styret for Sikringsordningen. Endringer i Overføringsavtalen fastsettes av styret for Statens pensjonskasse. Endringen sendes departementet for godkjennelse.

Iverksettelse av endringer skjer tidligst tre måneder etter vedtaksdato.

Overføringsavtalen forutsettes revidert ved større endringer i folketrygden, offentlig tjenestepensjon eller annet relevant regelverk.

§ 19.Endringer i pensjonsregelverket

Det er en forutsetning for Overføringsavtalen at pensjonsordninger tilknyttet pensjonsinnretningene så langt som mulig samordner sine pensjonsbestemmelser, herunder snarest mulig gjennomfører tilsvarende endringer av pensjonsbestemmelsene som dem som er og blir foretatt i lov om Statens pensjonskasse.

Forslag til vesentlige endringer i pensjonsregelverket til avtalepartene og arbeidsgiverne skal forelegges Statens pensjonskasse i god tid før vedtakelsen.

Dersom bestemmelsene i en pensjonsordning på grunn av manglende oppfølging kommer til å avvike vesentlig fra det som er en forutsetning for Overføringsavtalen, avgjør Statens pensjonskasse om avtalen fortsatt kan gjelde. Hvis Overføringsavtalen ikke kan gjelde fullt ut i fortsettelsen, kommer § 21 til anvendelse.

§ 20.Opphør av pensjonsinnretning eller av offentlig tjenestepensjonsprodukt i en pensjonsinnretning

Dersom en pensjonsinnretning som omfattes av Overføringsavtalen opphører eller det offentlige tjenestepensjonsproduktet opphører, gjelder tilsvarende prinsipper som nevnt under § 21, med mindre avtalen overføres til den pensjonsinnretningen som overtar forpliktelsene, eller denne pensjonsinnretningen allerede har Overføringsavtale.

§ 21.Oppsigelse av tilslutning til Overføringsavtalen

Tilslutning til Overføringsavtalen kan sies opp av arbeidsgiveren, pensjonsinnretningen og av Statens pensjonskasse når det gjelder fremtidig opptjening. Pensjonsinnretningen og arbeidsgiveren er bundet av Overføringsavtalen for de rettigheter som er opptjent.

Tilslutning til avtalen kan sies opp med tre måneders varsel med virkning for dem som fremtidig ville blitt omfattet av Overføringsavtalen.

Tilslutning til avtalen kan videre sies opp med tre måneders varsel for fremtidig opptjening av rettigheter etter Overføringsavtalen for alle ansatte hos en arbeidsgiver. I dette tilfellet kan oppsigelse skje med virkning fra førstkommende årsskifte eller fra det tidspunktet pensjonsinnretningen/ pensjonsordningen bringes til opphør.

Oppsigelse/utmelding av Overføringsavtalen for en arbeidsgiver skjer til avtaleparten, som orienterer Statens pensjonskasse.

Ansvaret for regulering og for dekning av andre ikke-forsikringsbare rettigheter i pensjonsordningen vedrørende allerede opptjente pensjonsrettigheter forblir hos den opprinnelige arbeidsgiveren.

Ved oppsigelse må det særskilt bestemmes hvordan pensjonsordningen skal forholde seg til pensjonsrettigheter for bl.a.

- dem som har medlemskap, men som ikke ville hatt det ut fra bestemmelsene i siste pensjonsordning,
- dem som risikerer reduserte pensjonsrettigheter på grunn av karens, men som innenfor Overføringsavtalen ikke ville hatt det.

VI. Iverksettelse

§ 22.Ikrafttreden og overgangsordning

Endringene i Overføringsavtalen trer i kraft fra 1. november 2004. Fra samme tidspunkt trer Sikringsordningen i kraft, med virkning fra 1. januar 2004.

Arbeidsgiver som er tilsluttet Overføringsavtalen på tidspunktet for iverksettelse av endringene i Overføringsavtalen og som må avgi erklæring som nevnt i § 5 for fortsatt tilslutning til avtalen, må gjøre dette innen 1. februar 2005. Hvis dette ikke skjer, vil de bli sagt opp fra Overføringsavtalen, jf § 21, 3. ledd. Arbeidsgiveren vil fortsatt ha det økonomiske ansvaret for ivaretakelsen av de pensjonsrettighetene som er opparbeidet hos denne arbeidsgiveren fram til tidspunktet det lukkes for ny opptjening. Etter dette tidspunktet svarer arbeidsgiveren for pensjonsrettigheter som er opptjent fram til uttredelsestidspunktet for aktive og tidligere fratrådte arbeidstakere, og for den videre regulering av disse rettighetene.

Administrasjonstilskuddet til Overføringsavtalen for 2004 skal utgjøre 0,0005 prosent av pensjonsgrunnlaget pr 1. november 2004, og skal innbetales til Statens pensjonskasse innen 31. desember 2004.

Tilskuddet til Overføringsavtalens sikringsordning for 2004 innbetales sammen med tilskuddet for 2005. Satsene fastsettes av styret for Statens pensjonskasse for 2004 og 2005 innen 31. desember 2004. Frist for innbetalingen fastsettes av styret for Statens pensjonskasse, dog slik at innbetalingen skal finne sted i første kvartal 2005.

Vedlegg 1

ERKLÆRING OM TILSLUTNING TIL OVERFØRINGSAVTALEN OG SIKRINGSORDNINGEN

..................................... (heretter kalt arbeidsgiver) har offentlig tjenestepensjon i

..................................... (heretter kalt pensjonsinnretning)

Det bekreftes at arbeidsgiver er kjent med og påtar seg det fulle ansvaret for tilslutningen til Overføringsavtalen. Arbeidsgiver vil dekke de økonomiske forpliktelser som følger av den offentlige tjenestepensjonsordningen og av Overføringsavtalen, herunder regulering og andre ikke-forsikringsbare ytelser.

Arbeidsgiver vil innen forfall betale premier, inklusive krav som følger av refusjonsordningen i Overføringsavtalen, til pensjonsinnretningen.

Arbeidsgiver skal årlig betale et administrasjonstilskudd til Statens pensjonskasse for administrasjon av Overføringsavtalen. Det skal også svares et tilskudd til Sikringsordningen, som fastsettes av styret i Sikringsordningen for hvert kalenderår. I det sistnevnte tilskuddet inngår også administrasjonstilskudd til Sikringsordningen, jf nærmere vedtektene for Sikringsordningen.

Administrasjonstilskuddet til Statens pensjonskasse og Sikringsordningen kan innbetales samtidig med innbetalingen av forsikringspremien.

Arbeidsgiver er innforstått med at manglende premiebetaling er å anse som brudd på Overføringsavtalen.

Arbeidsgiver er innforstått med at manglende betaling av premie og/eller tilskudd til Sikringsordningen kan inndrives av sekretariatet for Overføringsavtalens sikringsordning.

Arbeidsgiver er innforstått med at Sikringsordningen ved

a) styrt avvikling,
b) virksomhetsoverdragelse eller
c) konkurs

vil beregne og innkreve et engangskrav (avviklingstilskudd). Engangskravet har sitt utgangspunkt i NRSP (Norsk Regnskapsstandard for pensjonskostnader). Kravet baseres på forutsetninger som styret i Sikringsordningen fastsetter. Unntak gjelder der det er avklart at annen tilfredsstillende virksomhet eller myndighet påtar seg å betale de kostnader som påløper for oppfyllelse av opparbeidede rettigheter. Etter én purring med 14 dagers varsel vil saken bli sendt til inkasso. Misligholdes arbeidsgivers pliktige innbetalinger etter dette leddet, vil kravet med tillegg av omkostninger bli tvangsinndrevet.

Arbeidsgiver har gjort seg kjent med Overføringsavtalen, herunder vedlegg til nevnte dokument.

Denne erklæring er undertegnet i fire eksemplarer. Ett beholdes av arbeidsgiver, tre sendes pensjonsinnretningen, som videresender ett av disse til Statens pensjonskasse og ett til Sikringsordningen. 

Sted: ......................... Dato: ......................... 

Daglig leder: ...................................................... 

Ev. stempel

 

5.9.2 Den nordiske pensjonsoverenskomst

Nordisk pensjonsoverenskomst

Den 18. desember 1973 ble det inngått en overenskomst som sikrer statstilsatte i de nordiske land å få medregnet sine pensjonsrettigheter ved skifte av statsstillinger mellom disse landene. Den reviderte avtalen ble undertegnet 1. juni 2001. Avtalen regulerer overføring av pensjonsrettigheter etter særlige regler ved overgang fra statlig pensjonsordning i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige til tilsvarende ordning i et av de andre nordiske landene. Etter ordningen av 2001 utbetales pensjonene fra hvert land etter prorata-prinsippet. Pensjonsrett i det landet hvor arbeidstakeren gjør tjeneste utløser normalt pensjonsrett fra de andre nordiske land.

 
5.9.2.1 Overenskomst mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige om samordning av pensjonsrettigheter ifølge statlige pensjonsordninger

Pensjonsoverenskomst 

OVERENSKOMST MELLOM DANMARK, FINLAND, ISLAND, NORGE OG SVERIGE OM SAMORDNING AV PENSJONSRETTIGHETER IFØLGE STATLIGE PENSJONSORDNINGER

Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har, ut fra en felles målsetting om at overgang fra tilsetting med statlig pensjonsrett i et av de nordiske land til slik tilsetting i annet nordisk land ikke skal hindres av pensjonsmessige grunner, blitt enige om følgende bestemmelser:

Artikkel 1

Overenskomsten gjelder pensjonsrettigheter i tilsetting som omfattes av statlig pensjonsordning i et av de nordiske land.

Med statlig pensjonsordning menes de pensjonsordninger som er angitt i vedlegg til denne overenskomsten.

Dersom den statlige pensjonsordningen omfattes av rådsforordning nr. 1408/71 (EU/EØS) om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet, anvendes bestemmelsene i denne overenskomsten kun så langt noe annet ikke gjelder i henhold til forordningen.

Artikkel 2

Når noen har innehatt en tilsetting som nevnt i artikkel l, og får slik tilsetting i et annet av de nordiske land, skal med hensyn til mulige bestemmelser om tilsettingstid for å få pensjonsrett og lignende tidskrav, den pensjonsordningen som omfatter den ene tilsettingen også anses å ha omfattet den andre tilsettingen.

Artikkel 3

Ved direkte overgang fra tilsetting som nevnt i artikkel l, til slik tilsetting i et annet nordisk land skal eventuelle innskrenkninger i pensjonsretten av helsemessige årsaker ikke få anvendelse i den nye pensjonsordningen, såfremt ikke slike innskrenkninger gjaldt før overgangen.

Om det før overgangen gjaldt innskrenkninger i pensjonsretten av helsemessige årsaker, skal det ses bort fra eventuell forverring i helsetilstanden som inntrer etter overgangen. De opplysninger som lå til grunn for vurderingen av helsetilstanden før overgangen, skal også legges til grunn for vurderingen av helsetilstanden i den nye pensjonsordningen.

Artikkel 4

Når noen som har innehatt en tilsetting som nevnt i artikkel l i minst så lang tid som gir pensjonsrett, går over til slik tilsetting i annet nordisk land, beholder han eller hun de pensjonsrettigheter som er opptjent i det første landet.

For den som får alders- eller etterlattepensjon på grunn av slik tilsetting som nevnt i artikkel l, skal pensjonsrettigheter som er opptjent i et annet nordisk land beregnes etter reglene i dette landet De nasjonale reglene om beregning og verdisikring av pensjonen skal anvendes. Den pensjonsberettigede skal, dersom han eller hun ønsker det, kunne oppebære samtlige opptjente pensjonsrettigheter fra og med det tidspunkt han eller hun har rett til alders- eller etterlattepensjon i det land der pensjoneringen skjer, under forutsetning av at alders- eller etterlattepensjonen begynner å løpe umiddelbart etter fratreden eller ved dødsfallet, dog tidligst fra fylte 60 år når det gjelder alderspensjon.

En pensjon skal utbetales fra det land som den er opptjent i.

Artikkel 5

Denne artikkel anvendes bare når rådsforordning nr. 1408/71 (EU/EØS) om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet, ikke kan anvendes.

Dersom den som har slik tilsetting som nevnt i artikkel l får uførepensjon på grunn av nedsatt arbeidsevne etter reglene i pensjonsordningen i det landet der vedkommende tjenestegjør, kan denne pensjonen samordnes med pensjonen opptjent i henhold til denne overenskomst i et annet nordisk land. Ved slik samordning iakttas reglene i artikkel 46 b i EU-forordning 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet.

Dersom en person har flere slike tilsettinger som nevnt i artikkel l samtidig i ulike nordiske land, skal uførepensjonen gis etter reglene i pensjonsordningen i det landet der vedkommende tjenestegjør, eller etter reglene i pensjonsordningen i det land der den pensjonsberettigede har sin hovedsakelige sysselsetting. Pensjon i henhold til andre berørte pensjonsordninger gis etter de nasjonale reglene og normalt i forhold til faktisk tjenestegjøring i de respektive land.

Artikkel 6

Ved anvendelse av denne overenskomsten skal de deltagende lands kompetente myndigheter og administrative organer bistå hverandre og forhandle om tvister som oppstår ved tolkningen eller anvendelsen av denne overenskomsten.

Den pensjonsberettigede skal sette fram krav om pensjon overfor pensjonsordningen i hvert av de nordiske land der pensjonsrettighetene er opptjent I de tilfeller et pensjons-krav bare settes fram overfor pensjonsordningen i det landet hvor pensjoneringen skal skje, skal denne ordningen dog sende det videre til pensjonsordningene i de berørte land.

Artikkel 7

Søknader, erklæringer og anker som innen en bestemt tidsfrist skal legges fram for myndighet i et av landene, anses som lagt fram i rett tid, dersom de innen samme tidsfrist er lagt fram for tilsvarende myndighet i et annet av landene. I så fall skal sistnevnte myndighet uten opphold sende vedkommende søknad, erklæring eller anke videre til den kompetente myndighet i det andre landet.

Artikkel 8

Vedkommende myndigheter i de nordiske land skal så snart som mulig underrette de andre partene om alle endringer og tilføyelser i den lovgivning som vedrører pensjon som nevnt i artikkel l.

Artikkel 9

Denne overenskomsten kommer til anvendelse for den som ikke er innvilget pensjon når overenskomsten trer i kraft.

Den som dagen før ikrafttredelsen av denne overenskomsten har hatt slik tilsetting som nevnt i artikkel l i flere land og som da var omfattet av overenskomsten av 18. desember 1973 mellom Sverige, Danmark, Finland og Norge om samordning av pensjonsrettigheter ifølge statlige pensjonsordninger og protokoll av 28. juni 1990 om endring av nevnte overenskomst, har rett til å velge å få sin pensjon beregnet etter den tidligere overenskomsten om ikke annet følger av rådsforordning nr. 1408/71 (EU/EØS) om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet. Dette gjelder i 5 år regnet fra ikrafttredelsen av denne overenskomst og under forutsetning av at pensjonering skjer i løpet av denne tiden fra en slik tilsetting som nevnt i artikkel l.

Artikkel 10

Overenskomsten trer i kraft den første dag i den tredje måneden etter at den siste av de meddelelser der avtalepartene underretter hverandre at formalitetene for ikrafttredelsen er oppfylt, er mottatt av det svenske Utenriksdepartementet.

Når denne overenskomsten trer i kraft, oppheves overenskomst av 18. desember 1973 mellom Sverige, Danmark, Finland og Norge om samordning av pensjonsrettigheter ifølge statlige pensjonsordninger og protokoll av 28. juni 1990 om endring i overenskomst av 18. desember 1973 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samordning av pensjonsrettigheter ifølge statlige pensjonsordninger.

Artikkel 11

En part kan si opp overenskomsten ved skriftlig meddelelse om dette til den svenske regjeringen, som underretter de øvrige partene om mottakelsen av slik meddelelse og dens innhold.

Oppsigelsen gjelder bare det land som har iverksatt den, og far virkning fra og med den l. januar som inntrer minst 6 måneder etter den dag da den svenske regjering har mottatt melding om oppsigelsen.

Artikkel 12

Originaleksemplaret av denne overenskomsten deponeres i det svenske Utenriksdepartementet, som sender de øvrige partene bekreftede kopier.

Som en bekreftelse på dette har representanter for vedkommende myndigheter med de nødvendige fullmakter undertegnet denne overenskomsten, 

som skjedde i ................................... den ..................................

i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, med samme gyldighet for samtlige tekster.

VEDLEGG

Med dansk statlig pensjonsordning menes slik pensjon som er omhandlet i lov av 9. september 1993 (nr. 724) om tjenestemannspensjon som omfatter tjenestemenn i staten, folkeskolen og kirken, endret ved lov av 14. mai 1997 (nr. 316) og lov av 2. juni 1999 (nr. 346), lov av 12. mars 1970 (nr. 82) om pensjonering av sivilpersonell mfl. i forsvaret, endret ved lov av 25. november 1998 (nr. 821), samt statsfinansierte eller statsgaranterte pensjonsordninger med vesentlig samme innhold som pensjonsordningen for statstjenestemenn mfl.

Med finsk statlig pensjonsordning menes slik pensjon som er omhandlet i lov av 20. mai 1966 (nr. 280/1966) om statens pensjoner, lov av samme dag (nr. 281/1966) angående ikrafttredelse av lov om statens pensjoner, lov av 31 desember 1968 (nr. 774/1968) om statens familiepensjoner, lov av samme dag (nr. 775/1968) angående ikrafttredelse av lov om statens familiepensjoner, lov av 11. desember 1997 (nr. 1152/1997) om pensjonsforsikring i statlige tilsettingsforhold som varer kortere tid enn en måned, de bestemmelser som er gitt med hjemmel i ovennevnte lover, samt de lover og bestemmelser som ligger eller har ligget til grunn for bevilgning av pensjoner av statens midler, så langt disse lover og bestemmelser har betydning. For tilsettingsforhold i henhold til alle ovennevnte lover og forordninger anvendes rådsforordning nr. 1408/71 (EU/EØS) om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet.

Med islandsk statlig pensjonsordning menes slik pensjon som er omhandlet i lov av 10. januar 1997 (nr. 1) om Statens pensjonskasse og lov av samme dag (nr. 2) om sykepleieres pensjonsrett, med senere endringer.

Med norsk statlig pensjonsordning menes slik pensjon som er omhandlet i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse med tilleggslover.

Med svensk statlig pensjonsordning menes slike tjenestepensjonsbestemmelser for statsansatte mfl. som enten er utferdiget under medvirkning av regjeringen eller av slik myndighet som regjeringen bestemmer eller, hva angår riksdagen og dens verk, under medvirkning av riksdagen. Med statlig pensjonsordning menes likevel ikke bestemmelser om kompletterende delpensjon og heller ikke bestemmelser om «reservepensjon» eller dertil svarende engangsbeløp.

 

5.10 Anke til Trygderetten

Trygderetten - anke over pensjon

Hvis en tjenestemann mener at et vedtak om pensjon ikke er i samsvar med hans rettigheter eller plikter, har han adgang til å anke avgjørelsen inn for Trygderetten. Denne retten ble opprettet 1. januar 1967 ved lov av 16. desember 1966 om anke til Trygderetten. Enkeltvedtak fra Statens pensjonskasse kan ankes til Trygderetten, men ikke vedtak som er truffet i departementet.

Fristen for anke til Trygderetten er seks uker fra det tidspunkt skriftlig melding om vedtaket og om ankeadgang og ankefrist er kommet fram til vedkommende. Den institusjon hvis vedtak det ankes over, kan i særligetilfelle forlenge ankefristen, se trygderettsloven §§ 10 flg. Trygderetten kan forlenge ankefristen og kan se bort fr a at ankefristen er oversittet når den finner at særlige grunner taler for det.

Anken må fremsettes til den instans som har fastsatt pensjonen. Ankeerklæringen må være underskrevet og nevne:

a) at den er en anke til Trygderetten,
b) navn, fødselsdag og -år samt adresse til den ankende part,
c) det vedtak som påankes,
d) den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken,
e) erklæringer og andre bevis som påberopes.

Trygderettens kompetanse er begrenset til å gjelde lovfestede pensjonsordninger og kommunale tjenestepensjonsordninger. Trygderetten behandler derfor f.eks. ikke saker om yrkesskade- eller gruppelivsforsikring i staten.