100 år med allmenn stemmerett for kvinner

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Dette gjorde Norge til et av de første land i verden som ga kvinner allmenn stemmerett.

Søketips    25. februar 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Dette gjorde Norge til et av de første land i verden som ga kvinner allmenn stemmerett.

Lovdata vil i tiden frem mot 11. juni legge ut små artikler om utviklingen av kvinners rettigheter på ulike områder  de siste 100 årene.

Diskusjonen om kvinners stemmerett begynte for alvor på 1880-tallet. Brennevinsloven av 1894 åpnet for folkeavstemning i kommunene om lokale brennevinssamlag skulle opprettes, nedlegges eller fortsette sin drift. De stemmeberettigete var alle kvinner og menn over 25 år bosatt innenfor kommunens grenser. Den første folkeavstemningen ble gjennomført på Gjøvik den 10. oktober 1895.

Til tross for kraftige henstillinger fra kvinnesaksbevegelsen fikk ikke kvinnene være med på folkeavstemningen i 1905. Men de organiserte sin egen aksjon for oppløsning av unionen som samlet inn 244 765 underskrifter.

I 1901 ble  det vedtatt at kvinner skulle få censusbegrenset stemmerett ved kommunevalg. Kravet var at man skulle tjene en viss sum penger, eller være gift med en velhavende mann. Dette innebar at rundt 230 000 kvinner eller 42 prosent av befolkningen over 25 år kunne stemme. Stemmeretten omfattet også retten til å velges til kommunestyret.

Kvinners rett til å stemme ble gradvis utvidet gjennom lovendring i 1907, som ga kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg.  I 1910 ble det innført alminnelig stemmerett ved kommunevalg, slik at kvinner kunne stemme på lik linje med menn. Samme år møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget, to år før reformen om full stemmerett for kvinner var fullført.

Det første stortingsvalget etter innføring av allmenn stemmerett var i 1915.