100 år med allmenn stemmerett for kvinner - arveregler

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    22. mars 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Dette  gjelder ikke minst spørsmålet om arveregler:

Etter både Magnus Lagabøtes Landslov og Christian Vs Norske Lov fra 1687 arvet sønn dobbelt så mye som datter: Sønnen tok en ”brorpart”, mens datteren fikk en ”systerlut”.  Bestemmelsene i Christian Vs Norske Lov ble først endret ved arveloven av 31. juli 1854,som ga lik arverett til menn og kvinner.

Spørsmålet om menn og kvinner skulle arve like, vakte i sin tid politisk strid. På nesten hvert eneste Storting fra 1830 til 1854 ble det fremlagt forslag om at menn og kvinner skulle arve likt, og dette førte til at Stortinget ba regjeringen om å komme med forslag til ny arvelov. I 1851 foreslo Stortinget på grunnlag av arvelovskommisjonens innstilling at menn og kvinner skulle arve likt, men regjeringen nektet å sanksjonere vedtaket. Først i 1854 ble reformen vedtatt.

Kjønnsforskjell mellom arvinger spiller ikke lenger noen rolle – datter arver like mye som sønn, og slik er det også i de andre arvegangsklassene (parentelene).  Dette er også regelen etter gjeldende arvelov av 3. mars 1972 nr. 5 med senere endringer.