100 år med allmenn stemmerett for kvinner - barnetrygd

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    7. august 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Dette  gjelder ikke minst spørsmålet om barnetrygd og barnebidrag.

Barnetrygd er en ytelse som blir gitt til foreldre med barn under 18 år som er bosatt i Norge – se lov av 8. mars 2002 nr. 4 – barnetrygdloven.

Diskusjonen rundt barnetrygd kan spores tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Med utgangspunkt i de Castbergske barnelover fra 1915 ble det reist krav om trygd til enslige, vanskeligstilte mødre - alternativt om morslønn. Tanken om morslønn ble første gang presentert av Katti Anker Møller i 1919. Arbeidet med barnetrygd ble videreført på 1920- og 1930-tallet, men stoppet opp under 2. verdenskrig.  NS-”regjeringen” innførte behovsprøvd barnetrygd for barn av visse arbeidstakere i desember 1944, men loven ble opphevet etter frigjøringen i 1945.  Universell barnetrygd var tatt opp i de politiske partiers fellesprogram og  ble innført i 1946 (lov av 24. oktober 1946).  Det var den første universelle trygden som ble innført i Norge,  og den var ikke behovsprøvd.  Trygden kom automatisk med andre barn, mens enslige forsørgere fikk barnetrygd ved første barn. I 1970 ble trygden revidert og heretter gitt alle fra første barn.

Før 1983 ble barnetrygd utbetalt til utgangen av det kalenderår barnet fylte 16 år. Fra og med 1983 ble barnetrygd utbetalt til og med måneden barnet fylte 16 år. Fra 1989 ble det innført et særskilt finnmarkstillegg. Med virkning fra 1. mai 2000 ble stønadsperioden igjen endret, slik at barnetrygden fra dette tidspunkt ble utbetalt til og med måneden barnet fyller 18 år.

Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Såkalt utvidet stønad gis stort sett til eneforsørgere. Fra og med 1. juni 1994  gis ikke utvidet stønad til samboere som har felles barn eller som har levd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene. Mottakere av utvidet stønad må avgi egenerklæring en gang pr. år,  slik at retten til utvidet stønad kan kontrolleres.

Pr. 30. juni 2012 var det 657  272 personer som mottok barnetrygd. Pr. samme dato ble det utbetalt barnetryd til 1 113 907 barn. De aller fleste mottakere er kvinner, men andelen menn er økende. Mottakerne blir stadig eldre.

Barnebidrag skal utbetales av den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet sitt. Reglene om bidragsplikten finnes i lov av 8. april 1981 – barnelova.   Det er i utgangspunktet barnets foreldre som skal avtale bidragets størrelse.  Dersom det ikke oppnås enighet, kan hver av foreldrene kreve at NAV fastsetter og innkrever bidraget. Fra 2003 skal bidraget fastsettes med utgangspunkt i standardsatser for hva barnet koster pr. måned.  Denne kostnaden fordeles mellom foreldrene i samsvar med deres inntekt. Bidraget skal betales til og med den måned barnet fyller 18 år. Bidraget kan forlenges så lenge barnet går på videregående skole.

Det har i flere år vært en reduksjon i antall barnebidrag.  Reduksjonen skyldes at flere velger privat avtale uten offentlig medvirkning. Pr. september 2012 ble det utbetalt barnebidrag eller bidragsforskudd til 115 828 barn.