100 år med allmenn stemmerett for kvinner - kvotering

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    13. mai 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Dette  gjelder ikke minst spørsmålet om kvotering av kvinner:

I arbeidet for likestilling er det gjennomført flere ordninger for kvotering av det underrepresenterte kjønn. Allerede i vergemålsloven av 1886 ble prinsippet om kjønnskvotering første gang fremsatt, gjennom bestemmelsen om at en eller to av de kommunevalgte medlemmene i vergerådet skulle være kvinner.

Den reguleringen som har fått mest oppmerksomhet er kvotering av kvinner til styreverv, som Stortinget vedtok i 2003. Reglene innebærer at det skal være 40 prosent kvinner (og menn ) i styrene. Bestemmelsen i allmennaksjeloven §6-11a  gjelder for alle allmennaksjeselsaper (ASA) – i praksis alle børsnoterte selskaper, statsselskaper og kommunekontrollerte selskaper. Reglene gjelder ikke for privat eide aksjeselskaper(AS). For statlige selskaper trådte loven i kraft 1. januar 2004. For allmennaksjeselskaper trådte loven i kraft 1. januar 2006 med to års overgangstid for allerede etablerte selskaper.

Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men færre enn én  av fem toppledere er kvinner. Størst andel kvinnelige ledere finnes i mellomsjiktet, spesielt innen undervisning og innen omsorgssektoren.  Da allmenaksjeloven § 6 – 11a ble vedtatt, var kvinneandelen i allmennaksjeselskapene sju prosent. Pr. 1. januar 2008 hadde andelen økt til 45 prosent.

Andre reguleringer finnes i lov om likestilling mellom kjønnene av 1978 med senere endringer,  som setter krav om minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i offentlige styrer,utvalg og råd. De politiske partier (unntatt FrP) har innført selvpålagt kvotering ved nominasjon til valg. Venstre innførte slike regler i 1974, SV i 1975, AP i 1983 og SP og KrF i 1993. Kvotering ved ansettelser i arbeidslivet er regulert gjennom hovedavtalene for kommunal og statlig sektor. Hovedavtalene åpner for å gi fortrinnsret til det underrepresenterte kjønn ved ellers like eller tilnærmet like kvalifikasjoner.

Radikal kjønnskvotering er ulovlig i Norge, etter at EFTA-domstolen dømte Norge for kjønnsdiskriminering i 2003 i en prinsipiell sak om øremerking av vitenskapelige stillinger bare for det ene kjønn.