100 år med allmenn stemmerett for kvinner - likelønn

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og  politikken.

Søketips    21. august 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og  politikken.

Dette gjelder ikke minst spørsmålet om likelønn:

Historisk har det vært legitimt å betale kvinner mindre enn menn  når de utførte samme arbeid. En slik forskjellsbehandling ble bant annet begrunnet med at menn hadde forsørgeransvar. Land i Europa, Nord-Amerika og Australia har de siste 30 årene lagt ned et betydelig arbeid for å oppnå likelønn mellom menn og kvinner i arbeidslivet. I arbeidet for likelønn har søkelyset alltid vært rettet mot det urimelige ved at arbeid som typisk ble utført av kvinner, skulle lønnes lavere enn arbeid som typisk ble utført av menn. Gjennom  Handlingsprogrammet for likestilling mellom menn og kvinner (2000 – 2006) satte EU og EØS-landene søkelyset på likelønn. Siden 1960-tallet har det vært rutine for partene i arbeidslivet å sikre at nye tariffrevisjoner ikke bryter med likelønnsprinsippet.

Likestillingsloven som ble vedtatt i 1978 og trådte i kraft i 1979, sier at likestilling mellom kjønnene er målet og at det skal legges særlig vekt på å bedre kvinners stilling. Lovens § 5 har en egen bestemmelse om lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. Denne retten til likelønn ble innskjerpet i 2002, da det ble tilføyd at retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om de personene som blir sammenlignet tilhører ulike fag og får sin lønn fastsatt i ulike tariffavtaler. I tillegg ble det tatt inn hvilke kriterier som skal legges til grunn når det skal vurderes om arbeidet er av lik verdi.

Et vanskelig spørsmål knyttet til håndtering av likelønnsbestemmelsene er markedslønn og om markedslønn er et objektivt og kjønnsnøytralt kriterium, slik  at arbeidsgiveren lovlig kan differensiere lønnen.

Det er ikke adgang til å inngå tariffavtaler i strid med likestillingsloven eller annen ufravikelig lovgivning. Det er Arbeidsretten som har kompetanse til å prøve om bestemmelsene i en tariffavtale er i strid med lovgiviningen.

I tillegg til tiltak som retter seg direkte mot forholdene på arbeidsmarkedet, finnes det en rekke andre politikkområder som har en mer indirekte innvirkning på lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Det gjelder både inntektspolitiske tiltak (lavtlønn,kvinnelønn og kvinnetillegg), familiepolitiske tiltak (barnehagedekning, skolefritidsordninger, foreldrepensjonsordninger og kontantoverføringer fra det offentlige), tiltak for å bryte det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kunnskapsutvikling og informasjonsarbeid.

Rett til likelønn er nedfelt i en rekke avtaler som Norge har sluttet seg til. Det gjelder blant annet  EØS-avtalen (artikkel 69, jfr. likebehandlingsdirektivet fra 2006), ILO-konvensjon nr. 100 om lik lønn, FNs kvinnekonvensjon (1979), FN-konvensjonen om økonomiske,sosiale og kulturelle rettigheter (1966) og Den eurpeiske sosialpakt (1996).