100 år med allmenn stemmerett for kvinner - odel

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    15. april 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Dette  gjelder ikke minst spørsmålet om odelsregler:

Odelsrett er en særnorsk rett til å løse inn fast eiendom når den er gått ut av odelsslekt eller til noen med dårligere odelsrett. Odelsretten gjelder i dag landbrukseiendommer på minst 25 dekar eller over 500 dekar produktiv skog. Eiendommen må ha vært i samme slekt i 20 år før odleren får odelsrett til den. Barn får odelsrett etter både mor og far og deres slekt.

Odelsretten var allerede etablert da landskapslovene ble nedtegnet på slutten av 1000-tallet.  Både Christian IVs og Christian Vs lovbøker fra 1600-tallet omtaler odelsretten. Grunnloven av 1814 bestemte at odels- og åsetesretten skulle stå ved lag. I 1821 ble en ny odelslov vedtatt. Odelsretten ble forsøkt opphevet i 1857, men forslaget oppnådde ikke tilstrekkelig flertall i Stortinget.

I dag har kvinner odelsrett på lik linje med menn. Men det har ikke alltid vært slik. Tidligere gikk blant søsken menn foran kvinner.  Odelsloven av 1821 ga menn bedre odelsrett enn kvinner. Men i 1974 ble odelsloven (lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odels- og åsetesretten) endret slik at det eldste barnet – uansett kjønn – fikk best odelsrett. Unntak gjaldt dersom mannen var født før 1. januar 1965. Dette unntaket ble opphevet i 2009.

Odelsrekkefølgen er lik for menn og kvinner.