100 år med allmenn stemmerett for kvinner - skilsmisse

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    2. mai 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Det gjelder ikke minst spørsmålet om separasjon og skilsmisse:

Etter norrøn rett var det lett å skille seg. Mannen kunne la seg skille når som helst, bare han i vitners nærvær sa fra til kona at  ekteskapet var slutt. Kvinnen kunne skille seg dersom mannen hadde banket henne i gjestebud tre ganger.

Etter kanonisk rett var utgangspunktet at ekteskap, som ble ansett som et sakrament, ikke kunne oppløses. Det meste som kunne innvilges, var en oppløsning av samlivet. Separasjonen ga ikke ektefellene rett til å gifte seg med andre.

Etter reformasjonen var det anledning til å få skilsmissedom når det forelå  en lovlig grunn, slik som ekteskapsbrudd eller rømning.  Om dette ble det gitt bestemmelser i ekteskapsordinansen fra 1589. Skilsmissesakene hørte under kirkelig domstol fram til 1797 -  siden under vanlige domstoler.

På 1600-tallet begynte enevoldskongene å gi ektefeller løyve til å leve hver for seg (separasjonsbevilling) - i håp om at uenige ektefeller skulle komme til enighet igjen.   Men på slutten av 1700-tallet begynte enevoldskongene også  å gi skilsmissebevilling til ekefeller som hadde vært separert en tid uten at det hadde hjulpet.  

En ny lov om skilsmisse ble gitt i 1909, og reglene ble videreført i ekteskapsloven fra 1918. Loven skilte mellom skilsmisse ved dom uten forutgående separasjon (grov og avgjørende krenkelse av ekteskapelige forpliktelser) og adminstrativ bevilling etter separasjon,  der partene hadde levd atskilt i ett år etter lovlig separasjon og partene var enige om det. Hadde adskillelsen vart minst to år, kunne hver av ektefellene forlange  skilsmisse. Etter faktisk samlivsbrudd på minst tre år kunne hver av ektefellene begjære skilsmisse. I 1937 ble ekteskapsloven endret, slik at mange av bevillingssakene gikk fra forvaltningen til domstolene.

I dag er oppløsning av ekteskap regulert i lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 med senere endringer. Loven bestemmer at ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter minst ett års forutgående separasjon eller to års samlivsbrudd. En ektefelle kan kreve skilsmisse også uten forutgående separasjon på grunn av overgrep (drapsforsøk, mishandling og tvangsekteskap) eller dersom ekteskapet er inngått mellom nære slektninger eller dersom tidligere ekteskap eller partnerskap består.