100 år med allmenn stemmerett for kvinner – kvinnelige prester

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    8. juli 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Dette  gjelder ikke minst spørsmålet om kvinnelige prester.

I 1903 fikk kvinner adgang til å stemme ved menighetsrådsmøter på linje med menn. Tidlig på 1900-tallet fikk også kvinner stemmerett i flere kristne organisasjoner. Spørsmålet om å åpne kirkene for forkynning av kvinner ble tatt opp i statsråd i 1911, men svaret var negativt.

I 1911 ga Stortinget kvinner mulighet til å holde ”foredrag i kirken som hviler paa Guds ords grund og sigter til menighetens kristelige oplysning”.  Men kvinner kunne ikke forkynne eller preke.

Ved kongelig resolusjon i 1925 ble kvinner gitt rett til å forkynne i kirkene, men bare utenom vanlig gudstjeneste. Det var først i 1956 at kvinner fikk lov til å forkynne ved ordinære gudstjenester i kirkene på lik linje med menn. Den første kvinne som talte ved en gudstjeneste i Den norske kirke,  var Marta Steinsvik i 1921 -  da det fortsatt var forbudt. Hun var den første kvinnelige student ved Menighetsfakultetet.

Spørsmålet om kvinnelige prester kom opp flere ganger fra omlag århundreskiftet. I 1902 tok Kirkedepartementet opp saken, og prestene uttalte seg.  Alle biskopene gikk imot. Spørsmålet kom på ny opp i 1912, da Stortinget drøftet om kvinner skulle ha adgang til embeter i staten. En slik rett ble vedtatt, men unntak ble gjort for prester, statsråder og militære.

I 1926 ble menighetsrådene bedt om å uttale seg om kvinnelige prester: 957 menighetsråd var imot, mens 43 var for kvinner på prekestolen.

I 1930 la regjeringen Mowinkel fram en proposisjon om adgang for kvinner til statlige embeter, men forslaget ble stemt ned da det kom til behandling i Stortinget i 1934. Den nye Arbeiderparti-regjeringen tok i 1936 opp forslaget på nytt, men også denne gang ble det nedstemt i Stortinget. Forslaget ble relansert to år senere og denne gang vedtatt av Stortinget som et kompromiss (den såkalte ”Lex Mowinkel”), hvoretter kvinnelige prester kunne ble tilsatt dersom menigheten ikke av prinsipielle grunner var imot det. Det var en forutsetning at kvinnelige teologer meldte seg til prestetjeneste og at biskopene var villig til å ordinere dem.

I 1949 ble det vedtatt at biskopene kunne innvie kristne menn og kvinner til menighetstjeneste når vedkommende var tilsatt til slik tjeneste i en menighet eller institusjon.

I 1956 vedtok Stortinget med stort flertall å oppheve reservasjonen i  ”Lex Mowinkel” og ga kvinner adgang til prestetjeneste uten reservasjoner. I 1961 ble Ingrid Bjerkås ordinert til prest av biskop Schjelderup i Vang kirke utenfor Hamar. Dermed var hun den første kvinne som kunne gjøre tjeneste som prest i Norge. Samme år mente seks av de ni biskopene i Norge at kvinnelige prester var i strid med ”Guds klare ord”.

I 1993 fikk Den norske kirken sin første kvinnelige biskop, da Rosemarie Køhn ble utnevnt til biskop i Hamar bispedømme.