100 år med stemmerett for kvinner – kvinnelige advokater

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Søketips    28. mai 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 er det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Dette  gjelder også spørsmålet om kvinnelige advokater:

I 1890 avla Marie Cathrine Dahl som første kvinne juridisk embetseksamen, men hun endte som lærer. I 1904 ble Elise Sem (1870 – 1950) Norges og Europas første overrettssakfører med egen forretning,  og  hun ble i 1912 landets første høyesterettsadvokat.  Hun spilte også en aktiv rolle i lovgivningsarbeid og innen organisasjonslivet.

Elise Sems far og bestefar var begge jurister. Sammen med to andre kvinnelige studenter tok hun juridisk embetseksamen i 1901. En lov som åpnet adgang for å tillate kvinnelige sakførere ble vedtatt 20. februar 1904. Loven fikk navnet etter Elise Sem – ”lex Elisiana”. Samme dag som loven trådte i kraft – 22. mars 1904 – åpnet Elise Sem sitt advokatkontor i Karl Johansgate 10.

Ellen Holager Andenæs ble i 1983 Norges første kvinnelige statsadvokat.

Fram til 1922 avla 14 kvinner juridisk embetseksamen. Av disse ble fire autoriserte sakførere. Kvinner er nå i flertall -  både blant nyansatte advokatfullmektiger ved de store advokatfirmaene og på jusstudiet. Av 2787 jusstudenter i 2011 var hele 1778 kvinner.