100 år med stemmerett for kvinner – kvinner i forsvaret

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Ikke kategorisert    20. september 2013    👤Lovdata

11. juni 2013 var det 100 år siden kvinner i Norge fikk allmenn stemmerett på lik linje med menn. Siden 1913 er kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene blitt kraftig utviklet innen alle deler av samfunnslivet og politikken.

Det gjelder ikke minst spørsmålet om kvinner i forsvaret:

Kvinner i Norge har aldri hatt verneplikt, men det har lenge eksistert kvinneorganisasjoner som har arbeidet aktivt for forsvarssaken. Det gjelder Norges Lotteforbund (NLF), som ble stiftet i 1928 og Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) som ble stiftet i 1951.

Under 2. verdenskrig deltok mange norske kvinner i det illegale motstandsarbeidet som bl.a. kurerer og etterretningsagenter. Kvinner var ikke med i Milorgs oppsetninger, men det var ikke alltid et skarpt skille mellom det sivile og militære motstandsarbeidet. Mange kvinner som oppholdt seg i Storbritannia under krigen var knyttet til Forsvaret som sykepleiere, sanitets- og hjelpepersonell. I 1942 innførte London-regjeringen tvungen verneplikt for alle norske kvinner i Storbritannia mellom 18 og 40 år. Ordningen opphørte i 1945, etter at ca. 500 norske kvinner hadde utført sin verneplikt.

Stortinget vedtok i 1946 at all militær opplæring av kvinner skulle opphøre. I 1953 vedtok Stortinget at kvinner på frivillig grunnlag kunne søke opptak på Forsvarets skoler og kurs. Fra samme år det det innført en ordning med kvinneinspektører i de tre forsvarsgrenene, som sammen med sjefssøster i Forsvarets Sanitet utgjorde Kvinnenemnda. Nemnda skulle være et rådgivende organ for forsvarssjefen og Forsvarsdepartementet.

I 1957 ble den såkalte KIF-tjenesten etablert. KIF (Kvinner i forsvaret) omfattet kvinner som hadde undertegnet avtale med Forsvaret om fremmøte ved mobilisering og var en militær reservepersonellordning. I tillegg kom SIF-personell (Sykepleiere i Forsvaret). KIF-personalet hadde til daglig sivil status, men var i militær uniform under øvelse og kurs. KIF-personell hadde egne grader og distinksjoner, men kunne ikke bli benyttet i stridende tjeneste og fikk ikke våpenopplæring.

I 1977 fikk norske kvinner adgang til å tjenestegjøre i militære stillinger i Forsvaret på frivillig grunnlag. Samtidig ble KIF-tjenesten lagt ned. Kvinner deltok i den norske bataljonen i FNs fredsbevarende styrke i Libanon (UNIFIL) allerede i 1978. Men fortsatt fikk ikke kvinner mulighet til å tjenestegjøre i stridende stilling og til å avtjene vanlig førstegangstjeneste.

I 1985 ble det innført yrkesmessig likestilling i Forsvaret. Det innebærer at norske kvinner kan konkurrere om opptak ved alle Forsvarets skoler og gjennomgå førstegangstjenesten. Kvinner er fortsatt ikke vernepliktige og velger selv om de vil tjenestegjøre i Forsvaret. For å kunne tjenestegjøre, må de bli kjent tjenestedyktige på sesjon. Fra 2006 har kvinner sesjonsplikt på lik linje med menn.

Louise Dedichen Bastviken ble 1. februar 2008 utnevnt til Norges første kvinnelige kontreadmiral.