11 nye dommer fra Høyesterett

Lovdata har mottatt 11 nye dommer fra Høyesterett avsagt i perioden 11. til 30. juni 2009. Nedenfor følger en oversikt over alle sakene med kort sammendrag og stikkord, og med lenker til dommene.

Avgjørelse    6. juli 2009    👤Randi Bjørhei

Lovdata har mottatt 11 nye dommer fra Høyesterett avsagt i perioden 11. til 30. juni 2009. Nedenfor følger en oversikt over alle sakene med kort sammendrag og stikkord, og med lenker til dommene.

 

Dom 11. juni 2009 HR-2009-1198-A om ekspropriasjon, reguleringsplan, erstatningsfastsettelse. Ekspropriasjonserstatningsloven § 5

Saka gjaldt fastsetjing av vederlag etter reglane for oreigning ved erverv av område regulert til friområde. Reguleringsplanar som er bindande, må som hovudregel leggjast til grunn ved oreigning. Dette er ein fast og gjennom lang tid etablert rettstilstand. Det kan berre givast vederlag ut frå den bruken som eit areal er avsett til i arealplanen, eller som planen etter plan- og bygningslova § 31 nr. 1 ikkje er til hinder for. Dette siste alternativet omfattar først og fremst etablert bruk av eigedommen. Frå denne hovudregelen er det gjennom praksis utvikla to unntak; strøkspris og offentlege anlegg, og det er det nærare innhaldet i desse unntaka som var til prøving i saka her. Høgsterett kom til at lagmannsretten hadde forstått vederlagslova § 5 feil når han var komen til at reguleringsplanen skulle leggjast til grunn for vederlagsutmålinga. Ved det nye skjønnet må lagmannsretten ta stilling til kva som er alternativ pårekneleg utnytting av arealet som er regulert til friområde og avsett til stadionanlegg.

 

Dom 24. juni 2009 HR-2009-1319-A om alkoholreklame, EØS-rett. Alkoholloven § 9-2 første ledd

Saken gjaldt gyldigheten av Markedsrådets vedtak av 22. juni 2005 vedrørende brudd på forbudet mot alkoholreklame i alkoholloven § 9-2 første ledd. Spørsmålet for Høyesterett var om det totale reklameforbud kunne anses nødvendig. Dette var for det første et spørsmål om alternative egnede tiltak, som i mindre grad hindrer handelen innen EØS, kunne gitt like stor måloppfyllelse. Dessuten måtte det tas standpunkt til om det også skulle foretas en avveining av de alkoholpolitiske interesser opp mot inngrepet i prinsippet om fri bevegelighet. Høyesterett kom til samme resultat som lagmannsretten, at Markedsrådets vedtak ikke strider mot EØS-retten. Anken forkastet.

 

Dom 26. juni 2009 HR-2009-1335-A om straffutmåling, innførsel av amfetamin, lang saksbehandlingstid, reduksjon av straff. Straffeloven § 162 første og tredje ledd første punktum jf. femte ledd.

Saka gjaldt straffutmåling i hovudsak for oppbevaring og forsøk på innførsel av eit svært stort kvantum amfetamin. Det var eit særleg spørsmål om kva det skal ha å seie at det grunna feil i rettargangen har gått over ti år sidan dei strafflagde tilhøva fann stad. Flertalet i Høgsterett fann at det var ein tilstrekkeleg reparasjon av tidsbruk og tyngsler når lagmannsretten har redusert fengselsstraffa frå 12 til åtte år, og dessutan har fastsett at to år av straffa skulle vere på vilkår. Anken forkasta. Dissens.

 

Dom 26. juni 2009 HR-2009-1336-A om tap av førerett, mangelfull tilståelse og lovanvendelse

En bilfører hadde kjørt på og skadet en parkert bil uten å varsle politiet eller skadelidte. Høyesterett fant at den protokollerte forklaringen fra kvinnen ikke ga grunnlag for å prøve om hun faktisk hadde avgitt en ”uforbeholden tilståelse”. Siden tingrettens dom var en tilståelsesdom, opphevet Høyesterett både den og lagmannsrettens dom med ankeforhandling, jf. straffeprosessloven § 342 andre ledd nr. 4 jf. § 343 andre ledd nr. 4. Høyesterett vurderte likevel hvorvidt vegtrafikkloven § 33 nr. 1, eventuelt sammenholdt med tapsforskriften, gir hjemmel for å fastsette tap av føreretten ved overtredelse av vegtrafikkloven § 12 tredje ledd fjerde punktum. Høyesterett kom til at en slik overtredelse ikke omfattes av tapsforskriften § 2-7 nr. 2. Derimot ga vegtrafikkloven § 33 nr. 1 første ledd retten en generell hjemmel for å fastsette tap av føreretten. Forskriften er ikke ment å være uttømmende jf. forskriftens § 1-1.

 

Dom 26. juni HR-2009-1337-A om saksbehandling, lagrettemedlems habilitet. Domstolloven § 108 og EMK artikkel 6 nr. 1

Saken gjaldt anke over lagmannsrettens dom i en straffesak om blant annet voldtektsforsøk, og reiste spørsmål om habiliteten til et lagrettemedlem som hadde kjennskap til fornærmede. Høyesterett fant ikke at lagrettemedlemmets kjennskap til fornærmede fra bursdagsselskaper og klasseturer med fosterdatteren i seg selv kunne gi inntrykk av identifikasjon med fornærmede eller på annen måte svekke tilliten til lagrettemedlemmets upartiskhet. Det dreide seg om sporadisk samvær, ikke et nært personlig kjennskap, og samværet lå noen år tilbake i tid. Anken forkastet. Dissens.

 

Dom 26. juni 2009 HR-2009-1338-A om straffutmåling, ildspåsettelse, psykiske evner. Straffeloven § 148, jf. straffeloven § 56 bokstav c

Saken gjaldt straffutmåling etter domfellelse for overtredelse av straffeloven § 148 for ildspåsettelse med fare for tap av menneskeliv, der gjerningsmannen var lettere psykisk utviklingshemmet, jf. straffeloven § 56 bokstav c. Det kunne ikke utelukkes at det var årsakssammenheng mellom hans psykiske evner og handlingen, og straffen måtte settes under det lavmål på to år som straffeloven § 148 fastsetter. På bakgrunn av de katastrofale følger som ildspåsettelsen i dette tilfellet lett kunne ha ført til, måtte straffen allikevel stå i et visst forhold til alvoret ved handlingen. Straffen satt ned til fengsel i ett år og seks måneder. Dissens.

 

Dom 29. juni 2009 HR-2009-1355-A om straffutmåling, fartsoverskridelse, vegtrafikkloven § 31

En 20 år gammel mann ble målt med Police Pilot gjennomsnittsmåler til en gjennomsnittshastighet av 163 k/time over 34,85 km på riksvei 3 i Storelvdal. Spørsmålet i saken var om den målte gjennomsnittshastigheten kunne legges til grunn for straffutmålingen, selv om målingen ble gjennomført på en annen måte enn ved den ordinære prosedyre. Høyesterett fant at situasjonen i dette tilfellet var spesiell, og at det derfor ikke var mulig å følge instruksen nøyaktig. De rettssikkerhetsgarantier instruksen skal gi var likevel ivaretatt. Anken ble forkastet og tingrettens dom på fengsel i 40 dager og fradømmelse av førerett i 30 måneder ble stående.

 

Dom 29. juni 2009 HR-2009-1358-A om tollovertredelse, tap av førerett

Saken gjaldt spørsmål om tap av retten til å føre motorvogn, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1 første ledd jf. tapsforskriften § 2-6, og reiser spørsmål om hva som kreves for at en tollovertredelse skal rubriseres som særlig grov, jf. § 66 i tolloven av 1966. Høyesterett kom under tvil til at smugling av 1180 l øl, 132 l vin, 600 liter sigaretter samt ca 60 l brennevin, noe som innebar en avgiftsunndragelse på ca 88 000 kr., ikke skulle straffes etter tolloven § 66, men etter § 61 første ledd. Fengselstraffen på 16 dager ble stående. Tap av førerett var ikke utelukket av denne grunn, men ble ikke idømt i denne saken da det ikke forelå særskilte grunner for dette.

 

Dom 29. juni 2009 HR-2009-1360-A om straffutmåling, ran, samfunnsstraff, straffeloven § 268 andre ledd jf. § 267

Fire unge menn i alderen 17 1/2 til 19 år og 5 måneder ble i lagmannsretten funnet skyldig i ran av en kiosk med kontanter, tobakk og kontantkort som utbytte. Ranerne var maskerte, brukte en soft gun og truet en ansatt og hennes mor. For to av de tiltalte ble ranet vurdert som simpelt på grensen til grovt, og for to andre som grovt ran. Høyesterett fant at alle måtte dømmes til fengselsstraff og mente 1 år og 3 måneder var passende etter å ha tatt hensyn til ranernes lave alder og det at det var gått 2 år og 4 måneder siden handlingen fant sted. For to ble den betingede delen satt til 9 måneder, og for to til 6 måneder. En dommer fant at for to av ranerne, som i ettertid hadde endret livsførsel fullstendig, burde det idømmes samfunnsstraff slik lagmannsretten hadde gjort.

 

Dom 30. juni 2009 HR-2009-1368-A om menneskehandel, hallikvirksomhet. Straffeloven § 224 første ledd bokstav a)

Særlig om hvordan alternativet "eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål" i straffeloven § 224 første ledd skal forstås, og om hvorvidt lagmannsrettens rettsbelæringen for dette punktet var uriktig. Flertallet forkastet tiltaltes anke. En dommer mente at anken måtte tas til følge i forhold til en av de fornærmede.

 

Dom 30. juni 2009 HR-2009-1376-A om yrkesskadeforsikring, tolkning av yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c, bevisbyrde

I avgjørelsen i Rt-2008-1646, som ble avsagt tre dager etter lagmannsretten dom, kom Høyesterett til at yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav c ikke bare supplerer bokstav b, men også bokstav a. Lagmannsretten hadde bygget på den motsatte forståelsen, og lagmannsrettens dom ble derfor opphevet. Vedrørende bevisreglene fant Høyesterett at lagmannsretten hadde vurdert spørsmålet om hvorvidt bevisbyrden påhviler forsikringsselskapet for snevert når den bare har lagt vekt på den skadelidtes muligheter for å sikre beviset. Den skadelidte var 21 år og engasjert som ekstrahjelp i påsken. Lagmannsretten retter kritikk mot arbeidsgiverens håndtering av saken. I en slik situasjon burde retten ha vurdert nærmere partenes oppfordring til å sikre bevis.