22. juli-saken – flere ord og uttrykk

I 22. juli-saken blir det benyttet mange juridiske ord og uttrykk.  Nedenfor finner du korte forklaringer på noen av de juridiske begrepene som har blitt brukt. 

Søketips    23. april 2012    👤Lovdata

I 22. juli-saken blir det benyttet mange juridiske ord og uttrykk.  Nedenfor finner du korte forklaringer på noen av de juridiske begrepene som har blitt brukt. 

Aktor

Aktor eller anklager/offentlig anklager er den som i en straffesak opptrer på påtalemyndighetens vegne. I Norge kan Riksadvokaten og statsadvokater opptre som aktor.  Jurister ansatt i politiet som  jobber innenfor påtalemyndigheten kan også opptre som aktor. I mer alvorlige saker opptrer som regel statsadvokater som aktor.

Bevismiddel

I straffesaker er regelen at straffskylden må være bevist utover enhver rimelig tvil. Bevismiddel eller bevis er noe som fremlegges av partene i en rettsak for å påvirke retten til å legge et spesielt faktum til grunn.

Både forklaringer, tekniske eller reelle bevis og dokumenter eller andre skriftlige bevis kanvære bevismidler. En forklaring kan være fra en part, en fornærmet, et vitne eller en oppnevnt sakkyndig. Tekniske bevis kan være ulike gjenstander -  som fotografier, lydopptak, fingeravtrykk og DNA-spor.

Bevisoppgave

Opplysninger fra en part til en annen og til domstolen om de bevis som vil bli benyttet under saken, hvordan bevisene vil bli ført og hva vedkommende ønsker å belyse med dem.

Det er ikke påbudt at tiltalebeslutningen skal inneholde noen bevisoppgave. Slik oppgave vil bli sendt til retten sammen med tiltalebeslutningen og til forsvareren når sakens dokumenter sendes til denne.

Bistandsadvokat

Bistandsadvokat er advokat som ivaretar fornærmetes interesser i saker om sedelighetsforbrytelser og grov vold. Offeret har i slike situasjoner krav på en advokat som blir betalt av det offentlige.

Bistandsadvokaten skal ivareta den fornærmetes interesser og ellers gi slik støtte som er naturlig og rimelig.  Bistandsadvokaten kan være tilstede under politiets avhør av fornærmete under etterforskningen og har også rett til å være tilstede under rettsaken mot gjerningsmannen.

Bruk av håndjern i forbindelse med straffesaker

Politiet har etter politiinstruksen av 22. Juni 1990 §3 -2 tredje ledd hjemmel til å bruke håndjern eller annen sikring (bendsel) på person som under pågripelse eller transport truer med å gjøre seg skyldig i vold eller der forholdene gir grunn til å frykte at vedkommende vil utøve vold eller flykte. Dessuten kan slike  midler brukes mot person som forsøker å påføre seg skade eller for å hindre forspillelse av bevis.

Håndjern o.l. skal være godkjent av Justisdepartementet.

 Erkjenne straffskyld

Det hender ofte at en siktet eller tiltalt erkjenner de faktiske forhold eller de  straffbare handlinger, men nekter å erkjenne straffskyld. Begrunnelsen kan være at gjerningsmannen ikke husker noe eller påberoper seg straffrihetsgrunner, f.eks. nødrett eller utilregnelighet.

Dersom en siktet i en straffesak der strafferammen er mindre enn 10 år har avgitt en uforbeholden tilståelse i retten som styrkes av de øvrige opplysninger i saken, kan saken pådømmes i tingretten uten tiltalebeslutning og hovedforhandling (såkalt tilståelsessak). Det samme gjelder visse overtredelser av vegtrafikkloven. Forutsetningen er at retten ikke finner dette betenkelig og siktede samtykker.

 Fornærmete

I straffesaker kalles den krenkede i saken for fornærmete.

Fotografering og lydopptak under hovedforhandling i straffesak

Dette spørsmål reguleres av domstolloven av 13.  august 1915 nr. 5 § 131 a og forskrift av 15. november 1985 om fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn under hovedforhandling i straffesaker.

Det er i utgangspunktet forbudt å fotografere, ta opp film eller lydopptak under hovedforhandling i straffesaker. Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på vei til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, med mindre han eller hun samtykker. Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot.

Søknad om tillatelse til fotografering m.v. under hovedforhandlingen skal såvidt mulig sendes retten før hovedforhandlingen begynner. Før det treffes avgjørelse om fotografering eller opptak, skal sakens parter gis anledning til å uttale seg.  

Habilitet

 At en person er „inhabil“ eller „ugild“ innebærer at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet.  Hvis slike forehold foreligger, forutsetter reglene om habilitet at vedkommende ikke skal delta i behandlingen og i avgjørelsen av den konkrete saken. „Habil“ vil si at vedkommende ikke er i en slik situasjon.

Det er flere hensyn som taler for at den som har egeninteresse i utfallet av en sak, eller som har et nært slektskap eller vennskap til noen av partene, ikke bør behandle eller avgjøre vedkommende sak: For det første kan det være fare for at vedkommende vil opptre partisk. For det andre er det av stor betydning at folk har tillit til at tjenestemenn opptrer upartisk. Og for det tredje tjener habilitetsreglene til å beskytte tjenestemenn mot utilbørlig press utenfra.

Reglene om habilitet har sammenheng med prinsippet om at det ikke må tas utenforliggende hensyn. Habilitetskravet gjelder ikke bare den tjenestemann som skal treffe avgjørelse i en sak, men også for den eller de som bareskal utrede eller forberede saken.

I tillegg til reglene om habilitet i den enkelte konkrete sak, sikter begrepet „generell habilitet“ til bestemmelser som utelukker noen fra å inneha visse typer stillinger eller verv. Eksempel på dette er når visse stillingskombinasjoner er forbudt.

Sentrale bestemmelser om habilitet finnes i bl.a. forvaltningsloven kapittel II og domstolloven kapittel 6. Regler om ugildhet finnes også i aksjeloven, skjønnsprosessloven, tinglysningsloven,  konkursloven, selskapsloven, stiftelsesloven og tvangsfullbyrdelsesloven.

 Innledningsforedrag

Etter at tiltalebeslutningen er lest  opp og tiltalte er spurt om personalia og om han eller hun erkjenner seg skyldig, får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen og kort nevne de bevis som vil bli ført. Dette kalles innledningsforedrag. Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det aktor har uttalt. 

Nødrett

Straffbefriende omstendighet som består i at en ellers straffbar handling foretas for å redde en person eller  verdier fra en ellers uavvendelig fare,  og omstendighetene berettiger den handlende til å anse denne faren som særlig betydelig i  forhold til den skade som kan forvoldes ved handlingen.

Under disse omstendigheter blir ikke bare handlingen straffri, men også rettmessig.

Obduksjon

Obduksjon er en medisinsk prosedyre som består i å undersøke et lik for å bestemme årsaken til vedkommendes død og eventuelle sykdommer eller skader. Obduksjon blir vanligvis utført av en spesialutdannet lege (patolog).

Rettsmedisinsk obduksjon rekvireres av politiet, som også dekker utgiftene. I Norge foregår rettslige obduksjoner ved Rettsmedisinsk Institutt i Oslo eller ved den patologiske avdeling ved et av regionalsykehusene.

Påtale

Straffbare handlinger er som hovedregel undergitt offentlig påtale. Ved mange straffebud er imidlertid  påtalebegjæring fra fornærmete en absolutt betingelse for det offentliges rett til å reise straffesak. Om slik påtalebegjæring ikke foreligger, må saken avvises. Etter mange straffebud er vilkåret for offentlig påtale enten at fornærmete har fremsatt påtalebegjæring eller at allmenne hensyn krever påtale.

Rett/plikt til å forklare seg

En tiltalt i en straffesak har rett, men ingen plikt til å forklare seg. De fleste velger å forklare seg. I såfall skal tiltalte formanes om å snakke sant. Tiltaltes forklaring blir vanligvis gitt etter aktors innledningsforedrag og etter eventuelt fornærmedes forklaring.

Heller ikke en mistenkt eller siktet har plikt til å avgi forklaring.  Vedkommende skal før avhør gjøres kjent med dette. Er mistenkte eller siktede villig til å forklare seg, skal han eller hun oppfordres til å forklare seg sannferdig. Dersom vedkommende ikke taler sant, kan han eller hun likevel ikke straffes for falsk forklaring. Men hvis en annen med urette bevisst beskyldes for handlingen, kan dette straffes.

Subsumsjon

Henføring av et straffbart forhold under en eller flere straffebestemmelser. En domstol er ikke bundet av subsumsjonen i tiltalebeslutningen.

Tilregnelighet

For å kunne straffes, må gjerningsmannen være tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Dette innebærer at han eller hun må ha hatt et minstemål av modenhet, sjelelig balanse og bevissthet. Dersom lovbryteren var utilregnelig,  skal vedkommende frifinnes. Begrunnelsen er at det ville være urimelig å straffe den som er alvorlig sinnslidende eller sterkt psykisk utviklingshemmet.

Straffeloven av 22. mai 1912 nr.10 sier ikke uttrykkelig hva tilregnelighet er. Istedet spesifiserer straffeloven §§ 44 og 46 de omstendigheter som fører til utilregnelighet:  lav alder (under 15 år), psykose, høygradig psykisk utviklingshemming og bevisstløshet. I straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28 er omstendighetene de samme, bortsett fra at „bevisstløshet“ er erstattet av “sterk bevissthetsforstyrrelse“.

Bevisstløshet eller sterk bevissthetsforstyrrelse som følge av selvforskyldt rus utelukker ikke straff.

Tiltalebeslutning

Påtalemyndighetens beslutning om at straffesak skal reises mot en person for den eller de straffbare handlinger han eller hun antas å ha begått. Tiltalebeslutningen skal angi for hvilken domstol saken anlegges, tiltaltes navn, tid, sted og faktum vedrørende det eller de straffbare forhold og med henvisning til de straffebud som antas å komme til anvedelse.