22. juli-saken. Ord og uttrykk

I 22.juli-saken blir det benyttet ulike juridiske ord og uttrykk. Nedenfor finner du korte forklaringer på noen av de juridiske begrepene som har blitt brukt. I de nærmeste dagene blir listen supplert med flere forklaringer.

Søketips    18. april 2012    👤Lovdata

I 22.juli-saken blir det benyttet ulike juridiske ord og uttrykk. Nedenfor finner du korte forklaringer på noen av de juridiske begrepene som har blitt brukt. I de nærmeste dagene blir listen supplert med flere forklaringer.

Aktor

Aktor eller anklager/offentlig anklager er den som i en straffesak opptrer på påtalemyndighetens vegne. I Norge kan Riksadvokaten, statsadvokater og alle jurister ansatt i politiet opptre som aktor. I mer alvorlige saker opptrer som regel statsadvokater som aktor.

Bevisoppgave

Opplysninger fra en part til en annen og til domstolen om de bevis som vil bli benyttet under saken, hvordan bevisene vil bli ført og hva vedkommende ønsker å belyse med dem.

Det er ikke påbudt at tiltalebeslutningen skal inneholde noen bevisoppgave. Slik oppgave vil bli sendt til retten sammen med tiltalebeslutningen og til forsvareren når sakens dokumenter sendes til denne.

Bistandsadvokat

Bistandsadvokat er advokat som ivaretar fornærmetes interesser i saker om sedelighetsforbrytelser og grov vold. Offeret har i slike situasjoner krav på en advokat som blir betalt av det offentlige.

Bistandsadvokaten skal ivareta den fornærmetes interesser og ellers gi slik støtte som er naturlig og rimelig. Bistandsadvokaten kan være tilstede under politiets avhør av fornærmete under etterforskningen og har også rett til å være tilstede under rettsaken mot gjerningsmannen.

 Fornærmete

I straffesaker kalles den krenkede i saken for fornærmete.

 Innledningsforedrag

Etter at tiltalebeslutningen er lest opp og tiltalte er spurt om personalia og om han eller hun erkjenner seg skyldig, får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen og kort nevne de bevis som vil bli ført. Dette kalles innledningsforedrag. Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det aktor har uttalt. 

Nødrett

Straffbefriende omstendighet som består i at en ellers straffbar handling foretas for å redde en person eller verdier fra en ellers uavvendelig fare,  og omstendighetene berettiger den handlende til å anse denne faren som særlig betydelig i forhold til den skade som kan forvoldes ved handlingen.

Under disse omstendigheter blir ikke bare handlingen straffri, men også rettmessig.

Obduksjon

Obduksjon er en medisinsk prosedyre som består i å undersøke et lik for å bestemme årsaken til vedkommendes død og eventuelle sykdommer eller skader. Obduksjon blir vanligvis utført av en spesialutdannet lege (patolog).

Rettsmedisinsk obduksjon rekvireres av politiet, som også dekker utgiftene. I Norge foregår rettslige obduksjoner ved Rettsmedisinsk Institutt i Oslo eller ved den patologiske avdeling ved et av regionalsykehusene.

Påtale

Straffbare handlinger er som hovedregel undergitt offentlig påtale. Ved mange straffebud er imidlertid påtalebegjæring fra fornærmete en absolutt betingelse for det offentliges rett til å reise straffesak. Om slik påtalebegjæring ikke foreligger, må saken avvises. Etter mange straffebud er vilkåret for offentlig påtale enten at fornærmete har fremsatt påtalebegjæring eller at allmenne hensyn krever påtale.

Subsumsjon

Henføring av et straffbart forhold under en eller flere straffebestemmelser. En domstol er ikke bundet av subsumsjonen i tiltalebeslutningen.

Tiltalebeslutning

Påtalemyndighetens beslutning om at straffesak skal reises mot en person for den eller de straffbare handlinger han eller hun antas å ha begått. Tiltalebeslutningen skal angi for hvilken domstol saken anlegges, tiltaltes navn, tid, sted og faktum vedrørende det eller de straffbare forhold og med henvisning til de straffebud som antas å komme til anvedelse.