Ny utgave av korrupsjonssamling

9. desember – den internasjonale antikorrupsjonsdagen

I 2003 vedtok FNs generalforsamling at 9. desember skal være den internasjonale antikorrupsjonsdagen. Dagen skal bidra til å øke bevisstheten om korrupsjon som et stort samfunnsproblem. Dagen er dessverre også i år høyaktuell - både i Norge og internasjonalt.

Artikkel    9. desember 2015    👤Guro Slettemark

Dagen markerer også vedtagelsen av FN-konvensjonen mot korrupsjon.

Transparency International Norge

Transparency International er den globale organisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon. Transparency International sprer kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon, og har nesten 100 avdelinger rundt om i verden - siden 1999 også i Norge. Transparency International Norge er en partipolitisk uavhengig og medlemsbasert forening der medlemmene omfatter alt fra børsnoterte selskaper til kommuner. Transparency International Norge samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon og fremme åpenhet.

Hva er korrupsjon

I 2003 ble den norske straffeloven betydelig skjerpet på korrupsjonsområdet. Dette er videreført i straffeloven 2005, som ble satt i kraft 1. oktober 2015. Med straffeloven 2005 fikk vi tre nye bestemmelser som dekker korrupsjon (§ 387), grov korrupsjon (§ 388) og påvirkningshandel (§ 389). Før endringen i 2003 forekom ikke ordet «korrupsjon» i straffeloven. Det var bestemmelser om bestikkelse av offentlige tjenestepersoner i Norge og i utlandet, men begrepene som ble brukt var «trusler», «vederlag» og «tilbud om fordeler». Korrupsjon som ikke involverte offentlige tjenestepersoner ble hovedsakelig behandlet etter de generelle bestemmelsene om økonomisk utroskap. 

I Norge har vi ofte en oppfatning om at korrupsjon er noe som skjer i helt andre deler av verden. Det er riktig at korrupsjonsproblematikken ikke er like utbredt her som i mange andre land – for eksempel er det svært sjelden vi som innbyggere blir møtt med krav om bestikkelser fra offentlige tjenestepersoner når vi skal ha utført en tjeneste. Det er en styrke ved det norske samfunnet – og en tilstand det er verdt å hegne godt om. Våre kolleger i Russland forteller at bare det å bli oppført på en venteliste for barnehageplass krever at du som innbygger betaler en bestikkelse til vedkommende som administrerer ventelisten. Så kan man jo tenke seg hvordan dette blir når barnehageplassene skal fordeles. Men selv om vi ikke lever i et samfunn som er gjennomsyret av korrupsjon, har vi også her en del utfordringer. De hjemlige korrupsjonsutfordringene finnes både i offentlig og privat sektor, og ofte i skjæringsflaten mellom disse.

Nasjonale rettsavgjørelser – hva forteller de oss?

Transparency International Norge utgir årlig en oppdatert domssamling med sammendrag av alle rettskraftige korrupsjonsdommer.

Samlingen inneholder nå 40 saker og enkelte av dem har vært mye omtalt i mediene. Norge våknet nok for alvor fra «det skjer ikke her-dvalen» da Aftenposten avdekket den såkalte «vannverksaken». På bakgrunn av artiklene innledet Økokrim etterforskning og endelig dom i saken ble avsagt av Eidsivating lagmannsrett i mai 2010.  Korrupsjons- og utroskapshandlingene omfattet verdier på til sammen 70 millioner kroner, og en av norgeshistoriens største korrupsjonssaker var avsluttet.

Sakene som er avdekket og avgjort i Norge viser mange ulike former for korrupsjon. En rekke av dommene gjelder betaling av bestikkelser. Bruk av agenter er derimot mer uvanlig, og knytter seg ofte til korrupsjon i utlandet der norske selskaper bestikker sentrale, høytstående maktpersoner for «konsulenttjenester» som kan lette tilgangen til bestemte markeder i det aktuelle landet.

Dette er også anklagene i VimpelCom-saken, som i disse dager etterforskes i en rekke land og hvor Telenor eier 33 prosent av selskapet. Tidligere i år ble også fire personer i den tidligere toppledelsen i Yara dømt i Oslo tingrett for selskapets betaling av bestikkelser til konsulenter i henholdsvis Libya og India. Dommen er anket og det gjenstår å se hva utfallet i saken blir. Det er uansett interessant at tingrettsdommen understreker lederansvaret i virksomheten – idet dommen flere steder fremhever at det var ledelsen i selskapet som kunne stoppe korrupsjonen.

Domssamlingen viser oss også at et flertall av sakene involverer offentlige tjenestepersoner. Både i straffeloven og av domstolene er dette pekt på som et straffeskjerpende element. Dette fordi det ansees som særlig alvorlig og samfunnsskadelig og fordi det ofte innebærer brudd på den særlige tillit som følger med en offentlig tjenestepersons stilling. Et illustrerende eksempel på dette er en dom avsagt av Nedre Romerike tingrett i 2014.  I forbindelse med behandlingen av et firmas byggesøknad, ble en ansatt i en norsk kommune tilbudt et 14 dagers gratis opphold i en ferieleilighet på Gran Canaria. Hensikten var å oppnå en raskere behandling av byggesøknaden. Tilbudet ble fremsatt av en konsulent for firmaet som hadde levert byggesøknaden. Den ansatte i kommunen avslo tilbudet, og kommunen anmeldte forholdet. Konsulenten ble dømt til fengsel i 120 dager, hvorav 75 dager ble gjort betinget.

Korrupsjon – et enormt globalt problem

I vår del av verden mangler det ikke på informasjon om store spektakulære internasjonale saker. De fleste har fått med seg FIFA-skandalen og korrupsjonsetterforskningen av det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Men de globale utfordringene angår også millioner av enkeltmennesker. En fersk undersøkelse fra Transparency International People and corruption - Africa Survey 2015 viser at hele 73 millioner afrikanere har betalt bestikkelser det siste året. Undersøkelsen viser at korrupsjonen går verst utover de fattige som må betale bestikkelser for å få tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning. Hele 22 prosent av folk som har vært i kontakt med en offentlig tjeneste de siste 12 månedene har betalt en bestikkelse. Dette er del av dagliglivet til altfor mange mennesker, og når sjelden de store overskriftene i mediene. Transparency International hevder at en av de viktigste årsakene til fattigdom nettopp er korrupsjon.

I anledning Transparency Internationals 20 års jubileum, gratulerte FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, organisasjonen og dens arbeid og uttalte: «Korrupsjon bør ikke lenger bli sett på som en beklagelig konsekvens av å drive med handel; det er kriminelt og må bekjempes. Vi må fjerne korrupsjon både fra gatehjørner og styrerom. Mange milliarder tapes hvert år på grunn av korrupsjon».
 
Dette kan være en oppfordring til oss alle på den internasjonale antikorrupsjonsdagen.

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge