Kalender

År og dag og andre foreldelsesfrister

Uttrykket  «år og dag» betyr i rettslig sammenheng en periode på ett år og seks uker.  I eldre tider ble begrepet brukt for å betegne en periode på ett år og en dag.

Artikkel    4. desember 2013    👤Jon D. Bech

Etter Christian Vs Norske Lov fra 1687  - NL - hadde «år og dag» betydning som foreldelsesfrist for en eiers krav på hittegods og for kreditorers krav.

Bestemmelser om foreldelsesfrister finnes nå i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).  Etter foreldelsesloven §2 og §3 er den alminnelige foreldelsesfrist tre år regnet fra den dag da fordringshaver har rett til å kreve å få oppfyllelse eller fra den dag misligholdet inntrer for krav som oppstår ved mislighold. Særskilte foreldelsesfrister er gitt i lovens § 4, § 5, § 6, § 7, § 8 og § 9 . Det gjelder bankinnskudd (20 år), gjeldsbrev og pengelån (10 år), pensjon, føderåd og underholdsbidrag (10 år)  og  kausjon og skadeserstatning (3 år).  Foreldelsesloven §10, § 11 og § 12 har bestemmelser om tilleggsfrister på ett år ved uvitenhet og andre hindringer, ved  krav i forbindelse med straffesaker, ved krav mot verge  og ved visse krav i selskapsforhold. 

 Hva angår hittegods, opererer lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods med begrepene «rimeleg tid» og  «rett tid». Hittegods som overlates til politiet og som ikke er hentet innen tre måneder, kan selges på tvangssalg.

«År og dag» betyr i daglig tale lang tid, på samme måte som «år ut og år inn». Et tilsvarende uttrykk er «vinter og vår», slik vi kjenner det fra Solveigs sang i Peer Gynt.