Avvisningsavgjørelse i EMD mot Norge - Manglende uttømming av nasjonale rettsmidler

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg avsa 14. februar 2012  avvisningsavgjørelse i sak mot Norge. Klageren var en mann fra Irak som søkte om asyl i Norge i 2001. Utlendingsdirektoratet (UDI) avviste søknaden, men innvilget bosettings- og arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, med hjemmel i utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64.

Avgjørelse    14. mars 2012    👤Kaja Kelder

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg avsa 14. februar 2012  avvisningsavgjørelse i sak mot Norge. Klageren var en mann fra Irak som søkte om asyl i Norge i 2001. Utlendingsdirektoratet (UDI) avviste søknaden, men innvilget bosettings- og arbeidstillatelse på humanitært grunnlag, med hjemmel i utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64.

I 2005 ble klageren dømt i Kristiansand tingrett for grov legemsbeskadigelse og fartsovertredelse. På bakgrunn av denne dommen fattet UDI i 2006 vedtak om å utvise klageren og nedlegge innreiseforbud på ubestemt tid. Søknad om forlengelse av bosettings- og arbeidstillatelsen ble ikke innvilget. I 2007 giftet klageren seg med en norsk kvinne, og UDI utsatte etter hennes anmodning utvisningen til endelig vedtak forelå fra Utlendingsnemnda (UNE). 15. august 2008 avviste UNE klagen over manglende forlengelse av bosettings- og arbeidstillatelsen. Innreiseforbudet ble satt til 5 år, og det ble vedtatt at klageren kunne søke om innreisetillatelse etter to år.

Klageren forela saken for menneskerettighetsdomstolen og anførte at utvisning til Irak ville kunne medføre krenkelse av EMK artikkel 2 (Retten til liv) og artikkel 3 (Forbud mot tortur) m.m., samt av retten til privatliv etter artikkel 8 all den tid han ville bli skilt fra sin kone og sine stebarn.

Domstolen fant at klagen måtte avvises på grunnlag av manglende uttømming av nasjonale rettsmidler, og den fant ingen særlige grunner i saken som kunne frita ham fra hans plikt til å uttømme nasjonale rettsmidler. Domstolen påpekte at klageren hadde hatt anledning til å påklage UNEs vedtak til domstolene, samt til å søke om midlertidig forføyning for å få utsatt gjennomføringen av utvisningsvedtaket.