Blasfemi

Blasfemi eller gudsbespottelse er straffbart etter straffeloven § 142. I gamle dager ble blasfemi oppfattet som krenkelse av selve guddommen og ble straffet deretter. Historisk sett har det vært meget strenge straffer for blasfemi innen de forskjellige religioner, i alminnelighet dødsstraff etter forutgående lemlestelse.

Søketips    30. september 2012    👤Lovdata

Blasfemi eller gudsbespottelse er straffbart etter straffeloven § 142. I gamle dager ble blasfemi oppfattet som krenkelse av selve guddommen og ble straffet deretter. Historisk sett har det vært meget strenge straffer for blasfemi innen de forskjellige religioner, i alminnelighet dødsstraff etter forutgående lemlestelse.

Blasfemi foreligger dersom noen i ord eller handling offentlig forhåner eller på en krenkende eller sårende måte viser ringeakt for en trosbekjennelse som er tillatt i Norge eller for  lovlige trossamfunns troslærdommer eller gudsdyrkelse. Med trosbekjennelse menes religiøse trossannheter og alt som anses religiøst hellig eller dyrebart innen det aktuelle trossamfunn.

Overtredelse av straffloven § 142 kan straffes med bøter eller fengsel i  inntil seks måneder.

Straffebestemmelsen mot blasfemi tar sikte på å verne om den frie religions- og trosutøvelse og det enkelte menneskes religiøse følelser, mens straffeloven § 135a beskytter en person eller en folkegruppe mot forhånelse på grunn av deres trosbekjennelse. 

Påtale finner bare sted når allmenne hensyn krever det.

Den siste som ble offentlig tiltalt for blasfemi i Norge var forfatteren Arnulf Øverland i 1933. Han ble frifunnet. Siste domfellelse for blasfemi fant sted for over 100 år siden.

Strafflovskommisjonen foreslo i 2002  å oppheve straffeloven § 142, men den ble stående.  Straffeloven av 2005, som ennå ikke har trådt i kraft, inneholder ikke noe eget straffebud mot blasfemi.

Selv om blasfemiparagrafen ses på som en sovende straffebestemmelse i Norge, er gudsbespottelse fortsatt en meget aktuell problemstilling i mange andre land.