Dom avsagt i EMD i sak mot Norge - Ingen krenkelse av EMK artikkel 10

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg avsa 16. april 2009 dom i sak mot Norge. De to klagerne var redaktørene i Dagbladet og Aftenposten og de hadde offentliggjort fotografier av B uten hennes samtykke i det hun forlot rettslokalet etter domfellelsen i en drapssak, den såkalte Orderud-saken.

Avgjørelse    20. april 2009    👤Gudrun W Amble

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg avsa 16. april 2009 dom i sak mot Norge. De to klagerne var redaktørene i Dagbladet og Aftenposten og de hadde offentliggjort fotografier av B uten hennes samtykke i det hun forlot rettslokalet etter domfellelsen i en drapssak, den såkalte Orderud-saken.

Norges Høyesterett fant at bildene var i strid med fotograferingsforbudet i domstolloven § 131a, jf. § 198 tredje ledd, og kom etter en konkret vurdering frem til at publiseringen av fotografiene ikke var vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 10. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg bemerket innledningsvis at det ikke var omstridt at domsavsigelsen og arrestasjonen av B like før domfellelsen, var en sak av offentlig interesse. Den påpekte at ytringsfriheten imidlertid medførte ”plikter og ansvar” som også gjaldt for pressen. Høyesterett begrunnet sin avgjørelse i hensynet til å ”verne andres omdømme eller rettigheter” og ”bevare domstolenes autoritet og upartiskhet”. Etter Domstolens mening var dette uten tvil relevante begrunnelser, spørsmålet var hvorvidt de også var tilstrekkelige. Til tross for at Bs identitet allerede var allmenn kjent, at fotografiene var tatt på et offentlig sted og i forbindelse med en offentlig hendelse, fant Domstolen at publikasjonen var særlig inntrengende i forhold til B. På tidspunktet da fotografiene ble tatt, var B nettopp ilagt lovens strengeste straff. Det måtte antas at hun var følelsesmessig beveget og på sitt mest sårbare psykologisk sett og ikke hadde hun samtykket i at fotografiene ble tatt eller publisert. Domstolen fant at det forelå et pressende sosialt behov for inngrepet og at begge Høyesteretts begrunnelser for å rettferdiggjøre inngrepet var tilstrekkelige. Den uttalte at interessene i å begrense publiseringen av fotografiene veide tyngre enn pressens interesse i å informere allmennheten om en sak av offentlig betydning. Domstolen fant at staten handlet innenfor sin skjønnsmargin og at Høyesteretts avgjørelse var proporsjonal i forhold til de forfulgte anerkjennelsesverdige formålene. Domstolen konkluderte etter dette med at det ikke forelå krenkelse av artikkel 10.