Dom avsagt i EMD mot Norge - Ingen krenkelse av EMK artikkel 6 (1)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg avsa 24. september 2009 dom i sak mot Norge. Klageren var et aksjeseelskap registert i Panama. Bakgrunnen for klagen var en sivil tvist mellom klageren og et norsk aksjemeglerfirma.

Avgjørelse    8. oktober 2009    👤Gudrun W Amble

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg avsa 24. september 2009 dom i sak mot Norge. Klageren var et aksjeseelskap registert i Panama. Bakgrunnen for klagen var en sivil tvist mellom klageren og et norsk aksjemeglerfirma.

 I tingretten ble klageren dømt til å betale vederlag og aksjemeglerfirmaet ble frifunnet. Klager anket saken inn for Borgarting lagmannsrett, som bestemte at retten skulle settes med to fagkyndige meddommere. Begge parter fikk anledning til å komme med forslag til kanditater, noe aksjemeglerfirmaet benyttet seg av, men ikke klageren. A ble etter aksjemeglerfirmaets forslag utnevnt som én av to fagkyndige meddommere, uten protest fra klageren. En stund ut i ankeforhandlingen opplyste A partene om at han i egenskap av partner i et rådgivningsselskap hadde vært involvert i oppdrag for morselskapet til aksjemeglerfirmaet. Klageren framsatte habilitetsinnsigelse mot A. Lagmannsretten avsa, uten As deltakelse, kjennelse om at A var inhabil. Det var ifølge lagmannsretten ingenting som tilsa at A ikke var i stand til å treffe en upartisk avgjørelse i saken. Til tross for klagerens anmodning om at saken ikke burde fortsette med de fire resterende dommerne, besluttet lagmannsretten fortsatt behandling i henhold til domstolloven §15 første ledd. Borgarting lagmannsrett avsa dom hvor tingrettens dom i hovedsak ble opprettholdt. Klageren erklærte anke over lagmannsrettens dom, og krevde avgjørelsen opphevet. For så vidt gjaldt anken over saksbehandlingen anførte klageren blant annet at lagmannsretten var ulovlig sammensatt på grunn av As deltakelse. Prinsipalt ble det vist til tvistemålsloven §384 annet ledd nr. 2, og subsidiært til §384 første ledd. Atter subsidiært ble det anført at lagmannsrettens beslutning om å fortsette behandlingen etter at A hadde trukket seg, utgjorde en saksbehandlingsfeil. Klageren hevdet på disse grunnlag at ankebehandlingen ikke tilfredsstilte kravene til en rettferdig rettergang i henhold til EMK artikkel 6. Klageren anket til Høyesteretts kjæremålsutvalg, der den ble nektet fremmet.

Domstolen bemerket innledningsvis at vurderingen av om en domstol er upartisk i henhold til artikkel 6(1) har en subjektiv og en objektiv side: Den subjektive vurderingen skal ta sikte på å undersøke dommerens personlige overbevisning, mens den objektive vurderingen skal bringe på det rene om det finnes garantier som er egnet til å utelukke enhver rimelig tvil om dommerens upartiskhet. Når det gjaldt den subjektive vurderingen, påpekte Domstolen at lagmannsretten ikke hadde funnet noe som tilsa at A ikke var i stand til å treffe en upartisk avgjørelse i saken. Under den objektive vurderingen påpekte domstolen at A ikke hadde spilt noen sentral rolle i oppdraget for aksjemeglerfirmaets morselskap. Domstolen fant heller ikke at rettens sammensetning etter at A trakk seg var i strid med kravet om upartiskhet. Videre viste den til at enhver mistanke om at A hadde påvirket de øvrige dommerne gjennom uformell kontakt var blitt behandlet på adekvat måte. Dermed kunne ikke Domstolen finne at A direkte eller indirekte hadde vært involvert i å avgjøre tvisten. Domstolen kom til at måten, tidspunktet og den korte tiden A hadde deltatt i saken ikke ga grunn til berettiget tvil om lagmannsrettens upartiskhet. Følgelig kom Domstolen til at lagmannsretten ikke hadde hatt plikt til å avbryte forhandlingene og sette retten på nytt med andre dommere. Domstolen konkluderte med at det ikke forelå krenkelse av artikkel 6(1).