Dom fra Høyesterett - Avslag på søknad om opphold på humanitært grunnlag

Høyesterett avsa 9. oktober 2009 dom HR-2009-1932-A  i sak om hvorvidt en enslig mindreårig gutt fra Sri Lanka skulle få opphold på humanitært grunnlag. Saken reiser spørsmål om betydningen av barnekonvensjonen artikkel 3 og uttalelser fra FNs barnekomité.

Avgjørelse    13. oktober 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 9. oktober 2009 dom HR-2009-1932-A  i sak om hvorvidt en enslig mindreårig gutt fra Sri Lanka skulle få opphold på humanitært grunnlag. Saken reiser spørsmål om betydningen av barnekonvensjonen artikkel 3 og uttalelser fra FNs barnekomité.

En tamilsk gutt fra Sri Lanka kom alene som asylsøker til Norge som niåring i 2002. Etter hvert ble han plassert i fosterhjem hos en tamilsk familie i Lørenskog. Det var ikke grunnlag for asyl, og han fikk også avslag på søknad om opphold på humanitært grunnlag. Utlendingsnemnda la til grunn at han hadde familie i Sri Lanka som kunne ta vare på ham, og at det derfor ville være best for ham å returnere dit. Nemnda vurderte ham som et såkalt ankerbarn, og mente også innvandringspolitiske hensyn knyttet til bruk av barn på denne måten, tilsa samme resultat. Etter endelig avslag på omgjøringssøknaden ble gutten sendt tilbake til Sri Lanka i 2006.

Høyesterett kom, som tingrett og lagmannsrett,  til at vedtaket var gyldig. Den generelle uttalelsen fra FNs barnekomité om vektlegging av barnets beste i slike saker, kunne ikke forstås slik at barnets beste skulle vurderes uavhengig av familietilknytning i hjemlandet. Utgangspunktet er at barn skal gjenforenes med sin familie. Et utsagn om at det ikke skulle legges vekt på innvandringspolitiske hensyn i slike saker, måtte anses først og fremst rettet mot situasjoner der barnet har et særlig beskyttelsesbehov, eller gjenforening med familie er uaktuelt eller uforsvarlig. Det var ikke feil i nemndas begrunnelse eller faktagrunnlag. Høyesterett prøvde også nemndas generelle forståelse av barnets beste, og forsvarligheten i avveiningen av de ulike hensyn i saken, uten å finne feil.

Én dommer hadde en særlig begrunnelse for det samme resultatet.