Dom fra Høyesterett - Krav om erstatning for skade ved dykking i Nordsjøen

Høyesterett avsa 8. oktober 2009 dom HR-2009-1931-A i sak om fire dykkeres krav mot staten om erstatning for skade ved dykking i Nordsjøen i ”pionertiden” (1965-1990). Grunnlaget var Arbeidstilsynet og senere Oljedirektoratets tilsyn med dykkingen, samt statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten.

Avgjørelse    12. oktober 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 8. oktober 2009 dom HR-2009-1931-A i sak om fire dykkeres krav mot staten om erstatning for skade ved dykking i Nordsjøen i ”pionertiden” (1965-1990). Grunnlaget var Arbeidstilsynet og senere Oljedirektoratets tilsyn med dykkingen, samt statens samlede engasjement i petroleumsvirksomheten.

Staten ble i tingretten dømt til å betale erstatning til dykkerne. Lagmannsretten frifant staten, og dykkernes anke til Høyesterett førte ikke frem.

Objektivt ansvar etter ulovfestede regler kunne ikke ilegges. Det forelå ikke tilstrekkelig tilknytning mellom staten og den skadevoldende virksomhet. Staten hadde ikke prøveboret etter olje, ikke drevet petroleumsvirksomhet i egen regi, og ikke vært arbeidsgiver eller oppdragsgiver i dykkevirksomheten. De tilknytningsmomenter som forelå hadde ikke en slik art og styrke at de kunne lede til ansvar for staten.

Tilsynsmyndighetene hadde ikke handlet uaktsomt, jf. skadesertatningsloven § 2-1. Vurderingen måtte skje ut fra den kunnskap man den gang hadde. Det hersket usikkerhet om skadevirkninger av dykking, og i bransjen var oppfatningen at trykkfallssyke var en ulempe man forsøkte å unngå, men som var en del av arbeidet. Det ble reagert mot regelbrudd tilsynsmyndigheten ble kjent med.

Menneskerettskonvensjonene ga heller ikke grunnlag for erstatning. Sikringsplikten i EMK artikkel 2 og SP artikkel 6 om retten til liv var ikke krenket, og det samme gjaldt EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 om beskyttelse av privatliv og hjem. Anførsler om EMK artikkel 3 og SP artikkel 7 om umenneskelig og nedverdigende behandling, samt diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14 og SP artikkel 2 førte heller ikke frem.