Dom i EFTA-domstolen - Pasientmobilitet innen visse grenser

EFTA-domstolen avsa 19. desember dom i forente saker E-11/07 og E-1/08. Domstolen gav en rådgivende uttalelse til svar på spørsmål forelagt av Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Saken gjaldt tolkningen av reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS. Domstolen tok i denne saken særlig stilling til tolkningen av EØS-avtalen artikkel 36 og 37, og av artikkel 22 i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet.

Avgjørelse    7. januar 2009    👤Kaja Kelder

EFTA-domstolen avsa 19. desember dom i forente saker E-11/07 og E-1/08. Domstolen gav en rådgivende uttalelse til svar på spørsmål forelagt av Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Saken gjaldt tolkningen av reglene om fri bevegelighet for tjenester i EØS. Domstolen tok i denne saken særlig stilling til tolkningen av EØS-avtalen artikkel 36 og 37, og av artikkel 22 i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet.

For de nasjonale domstolene stod saken mellom Olga Rindal (sak E-11/07), Therese Slinning v/hjelpeverge Olav Slinning (sak E-1/08) og Staten v/Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet. Spørsmålet var om EØS-stater på visse vilkår kan begrense pasienters rett til dekning av utgifter til sykehusbehandling i utlandet.

De to norske kvinnene reiste begge til andre EØS-stater for å motta behandling der. Den norske stat v/Dispensasjons- og klagenemnda for behandling i utlandet gav begge de to kvinnene avslag på dekning av medisinsk behandling i utlandet. Begrunnelsen var at behandlingene mottatt i utlandet ikke var anerkjent innen legevitenskapen, og at de således måtte anses som eksperimentelle.

Domstolen kom til at det kan være forenlig med EØS-avtalens artikkel 36 og 37 å nekte dekning av utgifter til behandling utenlands når behandlingen kan karakteriseres som eksperimentell, når det ikke foreligger noen rett til slik behandling i hjemstaten og når pasienten har rett til den aktuelle behandlingen, men innen en medisinsk forsvarlig frist kan få et adekvat medisinsk tilbud i hjemstaten.