Dom i Gulating lagmannsrett - Aldersdiskriminering av helikopterpiloter.

Gulating lagmannsrett avsa 6. november 2009 dom i sak om aldersdiskriminering i arbeidsforhold. Spørsmålet var om tariffavtalens bestemmelse om at helikopterpiloter var pliktig til å fratre stillingen ved fylte 60 år var i strid med arbeidsmiljøloven § 13-3 jf. Rådsdirektiv 2000/78/EF - diskrimineringsdirektivet.

Avgjørelse    10. november 2009    👤Tone M Myhrvold

Gulating lagmannsrett avsa 6. november 2009 dom i sak om aldersdiskriminering i arbeidsforhold. Spørsmålet var om tariffavtalens bestemmelse om at helikopterpiloter var pliktig til å fratre stillingen ved fylte 60 år var i strid med arbeidsmiljøloven § 13-3 jf. Rådsdirektiv 2000/78/EF - diskrimineringsdirektivet.

 I likhet med tingretten kom lagmannsretten til at aldersgrensen ikke rammes av diskrimineringsforbudet, at det ikke var nødvendig med formell oppsigelse iht arbeidsmiljøloven § 15-4, og at pilotene ikke hadde rett til å fortsette i stillingene, jf. arbeidsmiljøloven § 15-11.

 Det var ikke sannsynliggjort at det forelå noen målbar og avgjørende større risiko for at det kunne skje ulykker under helikoptertransport som følge av menneskelig svikt når en av besetningsmedlemmene var over 60 år. Lagmannsretten mente likevel at når det kun gjensto 5 år frem til vedkommende pilot, som følge av sertifikatbestemmelsene uansett måtte slutte å fly, ville det som ledd i en totalitet av rettigheter og plikter i et tarifforhold være saklig i forhold til arbeidsmiljølovens diskrimineringsforbud å avtalefeste at tjenestetiden skulle avsluttes noe tidligere enn det absolutte sluttidspunkt.

Uten at dette synspunktet behøvde å forankres i en gryende og tiltakende fare for helsesvikt hos pilotene, var det uansett slik at syn og ikke minst fysisk kondisjon nødvendigvis ble svekket med årene. En yngre person ville dessuten ha lettere for å håndtere en kritisk situasjon ved flyhavari.

Etter lagmannsrettens syn var likevel sikkerhetsaspektet alene ikke tilstrekkelig til å kunne opprettholde en fratredelsesgrense på 60 år uten å komme i konflikt med forbudet mot aldersdiskriminering. Aldersgrensen var imidlertid bare ett av flere elementer i tariffavtalen, som etter det opplyste hadde hatt samme innhold i omlag 40 år. Avtalen var gunstig sett fra arbeidstakernes side, bl.a. når det gjaldt opptjeningstid for full pensjon og anledning til å ta lønnet arbeide etter fylte 60 år, uten at dette førte til reduksjon av pensjonen. Gjennomstrømmingen av piloter la dessuten forholdene til rette for at nyansatte relativt raskt kunne avansere til kapteiner og således komme opp på et gunstig lønnsnivå.

Etter dette var lagmannsretten kommet til at aldersgrensen var nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke uforholdsmessig inngripende. Aldersgrensen var i samsvar med norsk og internasjonal rett, og stred ikke mot diskrimineringsdirektivet.