Dom i Høyesterett - Arbeidsrett. Midlertidig ansettelse

Høyesterett avsa 5. februar 2007 dom i sak som gjaldt om en midlertidig ansatt arbeidstaker hadde krav på fast ansettelse. Spørsmålet var om unnlatelse av å etterleve kravet om skriftlig arbeidsavtale medførte at det dermed forelå et vanlig løpendde arbeidsforhold.

Avgjørelse    14. februar 2007    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 5. februar 2007 dom i sak som gjaldt om en midlertidig ansatt arbeidstaker hadde krav på fast ansettelse. Spørsmålet var om unnlatelse av å etterleve kravet om skriftlig arbeidsavtale medførte at det dermed forelå et vanlig løpendde arbeidsforhold.

Bakgrunnen for saken var en arbeidstaker, A, som ble ansatt som sesongarbeider ved kirkegårdene i Kristiansand. I arbeidsavtalen ble arbeidsmiljøloven 1977 § 58A nr. 1 bokstav a oppgitt som hjemmel for midlertidig ansettelse. Det var oppgitt april 2003 som startdato i arbeidsavtalen, sluttdatoen var åpen. Partene var enige om at avtalen bare gjaldt for sesongen. En av As kolleger, B, ble sykmeldt, og A overtok kollegaens arbiedsoppgaver. Den første tiden på timebasis, fra januar 2004 med fast månedslønn. Kommunen forela for A i oktober 2004 ny arbeidsavtale som innebar at hun skulle være vikar for B frem til 31. desember 2004. A aksepterte ikke og mente at avtalen ikke lenger var midlertidig, og fremsatte krav om fast ansettelse. Hun mente unnlatelse av kravet om skriftlig arbeidsavtale, jf. arbeidsmiljøloven 1977 § 55B, nå arbeidsmiljøloven 2005 § 14-5, medførte at det forelå et vanlig løpende arbeidsforhold. A anla i desember 2004 sak mot kommunen, og tingretten avsa dom om at hun var fast ansatt, at kommunen skulle erstatte tapt lønnsinntekt, dekke hennes saksomkostninger og at hun skulle få gjeninntre i stillingen 14 dager etter dommens forkynnelse. Kommunen anket til lagmannsretten, som med unntak for gjeninntredelseskravet kom til motsatt resultat. Det var dissens, mindretallet kom til at gyldig avtale om midlertidig ansettelse måtte være skriftlig. A anket til Høyesterett, som stadfestet tingrettens dom og idømte kommunen saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.