Dom i Høyesterett - barns rett til å fiske innenlandsfisk

Høyesterett avsa 22. desember 2004 dom i sak om barn under 16 år etter § 18 i lakse- og innlandsfiskeloven hadde rett til fritt å fiske med stang og håndsnøre uten å betale erstatning til grunneier, jf. Grunnloven § 105, og om dette var i strid med EMK, protokoll 1 artikkel 1.

Avgjørelse    3. januar 2005    👤Knut Davidsen

Bakgrunnen for saken var en grunneier som eide store utmarksarealer med vann, tjern, elver og bekker og som arbeidet aktivt for å kultivere vassdragene for fiske. Han fisket selv betydelige kvanta, delvis for salg, og han solgte ikke fiskekort. Lakse- og innlandsfiskeloven 15. mai 1992 nr. 47, som trådte i kraft 1. januar 1993, gav etter § 18 annet ledd barn som ikke har fylt 16 år rett til å fiske uten rettighetshavers tillatelse i perioden 1. januar til og med 20. august. Loven har ikke bestemmelser om erstatning til grunneierne, og grunneier mente at § 18 var i strid med Grunnloven § 105 om grunneiers rett til full erstatning ved avståelse av rettighet til fast eiendom. Han gikk til søksmål mot staten v/Miljøverndepartementet og krevde dom for at personer under 16 år ikke hadde rett til å fiske gratis i vassdragene på hans eiendom, subsidiært at staten var erstatningsansvarlig for hans økonomiske tap. Tingretten frifant departementet, og dette ble stadfestet, under dissens, av lagmannsretten. For Høyesterett gjorde grunneieren også gjeldende at bestemmelsen i lakse- og innlandsfiskeloven § 18 også innebærer en krenkelse av den rett til respekt for eiendom som er slått fast i Den europeiske menneskerettskonvensjon, protokoll 1 artikkel 1 (P 1-1). Høyesterett stadfestet lagmannsrettens dom.