Dom i Høyesterett - betydningen av beskjedent skadeomfang ved straffutmåling for ildspåsettelse

Høyesterett avsa 19. mars 2009 dom HR-2009-641-A om tolking av vilkårene om ”utstrakt ødelæggelse av fremmed eiendom” i straffeloven § 148 første ledd.

Avgjørelse    25. mars 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 19. mars 2009 dom HR-2009-641-A om tolking av vilkårene om ”utstrakt ødelæggelse av fremmed eiendom” i straffeloven § 148 første ledd.

På vei hjem fra en fest tente A på to søppelsekker fylt med brennbart materiale som sto lent mot en trevegg i en overbygd huk på en barneskole. Han forlot stedet etter å ha sett at plasten smeltet, og at det tok fyr i innholdet i sekkene. Ilden spredte seg til trevirket på veggen og i et overbygd tak. En nabo oppdaget brannen og slukket den raskt. Det oppsto bare skader for 72 485 kroner. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at brannen, uten denne raske inngripen, sannsynligvis ville ha medført ødeleggelse av en fløy på tre etasjer, med et samlet areal på 930 kvadratmeter, oppført i 1998 og som da hadde kostet ca. 17 millioner kroner.

Høyesterett la til grunn at straffeloven § 148 første ledd, som er utformet som et faredelikt, får anvendelse når det er nærliggende mulighet for skade på fremmed eiendom av betydelig omfang. Sannsynlighetsovervekt kreves ikke. Høyesterett fant ikke støtte for å utelukke enkeltstående eiendommer fra bestemmelsens anvendelsesområde. Lagmannsrettens straffutmåling på  fengsel i to år og seks måneder, hvorav seks måneder ble gjort betinget ble stående.