Dom i Høyesterett - Domstolenes prøvingskompetanse. Utlendingsloven.

Høyesterett avsa 18. april 2008 dom i en sak som gjaldt gyldigheten av et vedtak av Utlendingsnemnda om å avslå søknad om opphevelse av innreiseforbud. Saken reiste særlig spørsmål om domstolenes prøvingskompetanse, jf. utlendingsloven § 29 fjerde ledd tredje punktum.

Avgjørelse    22. april 2008    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 18. april 2008 dom i en sak som gjaldt gyldigheten av et vedtak av Utlendingsnemnda om å avslå søknad om opphevelse av innreiseforbud. Saken reiste særlig spørsmål om domstolenes prøvingskompetanse, jf. utlendingsloven § 29 fjerde ledd tredje punktum.

Bakgrunnen for saken var en mann, A, som var født og oppvokst i Kosovo. Han søkte i 1986 om politisk asyl under falsk navn. Søknaden ble avslått. A ble rett før avslaget kjæreste med B, som han giftet seg med i 1989. A søkte deretter om arbeids- og oppholdstillatelse på grunnlag av ekteskapet. Samme året ble A arrestert for grove ran og dømt til fengsel i fire år. Han ble skilt og ble i 1992 varig utvist fra Norge. Gjennom flere runder søkte A på nytt om politisk asyl, men fikk avslag. I 2004 kom han på nytt til Norge, og giftet seg på nytt med B, som han allerede hadde to barn med. A søkte på nytt i om arbeids- og oppholdstillatelse i familiegjenforeningsøyemed, jf. utlendingslovens § 8, og de fikk to barn til, ett født i 2005 og ett født i 2006. Søknaden om arbeids- og oppholdstillatelse ble av Utlendingsdirektoratet tolket som en søknad om opphevelse av innreiseforbudet som fulgte av utvisningsvedtaket. Søknaden ble igjen avslått. A anla etter dette søksmål mot staten v/Utlendingsnemnda med påstand om at Utlendingsnemndas vedtak måtte oppheves som ugyldig. Staten tok til motmæle og påstod staten frifunnet. Tingretten frifant staten v/Utlendingsnemnda. A påanket dommen til lagmannsretten, som stadfestet tingrettens dom. A påanket til Høyesterett, som stadfestet lagmannsrettens dom. Høyestrett kom til at det som kunne tale for å gi A innreisetillatelse, var hensynet til de yngste barna, som var nesten to og tre år gamle, men hensynet kunne ikke få gjennomslag . Som et generelt synspunkt bemerket førstvoterende at dersom det skulle være tilstrekkelig for å få opphevd et utvisningsvedtak at vedkommende søker politisk asyl og fikk barn her i landet, ville effektiviteten av utvisningsvedtaket i vesentlig grad bli undergravd.