Dom i Høyesterett - eiendomsrett til sjøgrunn

Høyesterett avsa 13. april 2011 dom HR-2011-814-A i sak som gjaldt eiendomsrett til sjøgrunn og spørsmål om hvor langt eiendomsretten strekker seg når det er brådypt inne ved land.

Avgjørelse    20. april 2011    👤Lovdata

Høyesterett avsa 13. april 2011 dom HR-2011-814-A i sak som gjaldt eiendomsrett til sjøgrunn og spørsmål om hvor langt eiendomsretten strekker seg når det er brådypt inne ved land.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettsider:

Ove Andersen eier en eiendom på Flatøya i Kristiansund kommune. Brødrene Edvar Idar Brattøy og Odd Magne Brattøy eier en eiendom på Brattøya. Mellom Flatøya og Brattøya ligger Spellsundet. Eiendommene til Andersen og brødrene Brattøy ligger på hver sin side av sundet langs sjøen. Spellsundet er 70 til 80 meter bredt.

Hovedspørsmålet i saken var hvor langt ut i sundet de respektive eiendommer strekker seg. Romsdal jordskifterett kom til at eiendomsgrensene går midt i sundet. Frostating lagmannsrett fastsatte derimot eiendomsgrensene mot sjøen ved to meters dyp – målt ved middels lav vannstand.

Hovedregelen er at eiere av grunn ned til strandlinjen har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller – hvis marbakke ikke kan påvises – til to meters dybde ved middels lav vannstand. Det er ikke marbakke i Spellsundt. På begge sider av sundet går dessuten berget bratt ned i sjøen og videre til bunnen, som er relativt flat. Heller ikke tometersregelen innebærer derfor at strandeierne får særlig eiendomsrett i sjøen. Et sentralt spørsmål for Høyesterett var følgelig om det finnes noe annet generelt rettsgrunnlag som kan danne grunnlag for eiendomsrett. Det gjør det etter Høyesteretts syn ikke:

Høyesterett uttalte at det ikke er rettslige holdepunkter for at eiendomsrett til sund i sjøen på generelt grunnlag kan etableres etter et midtlinjeprinsipp.

Flere juridiske forfattere har gitt uttrykk for at eieren av grunn ned til strandlinje hvor det er brådypt ved land, slik at verken marbakke- eller tometersregelen kommer til anvendelse, likevel må ha eiendomsrett til et rimelig stykke sjøgrunn. Høyesterett kom til at det ikke er tilstrekkelige rettskildemessige holdepunkter for på ulovfestet grunnlag å fastsette en slik generell regel.

Eiendomsrett utover det som følger av reglene om marbakke og to meters dyp vil derimot for den enkelte eiendom kunne følge av særskilte rettsgrunnlag, som alders tids bruk eller lokal sedvanerett. Høyesterett konkluderte med at Andersen og brødrene Brattøy heller ikke hadde noe særskilt grunnlag for eiendomsrett utover to meters dyp, og anken ble forkastet.