Dom i Høyesterett - Ekspropriasjon

Høyesterett avsa 18. september 2009 dom HR-2009-1825-A som gjelder gyldigheten av kongelig resolusjon om ekspropriasjon av Hakloa Vestre etter jordlova § 14 (nå opphevet).

Avgjørelse    25. september 2009    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 18. september 2009 dom HR-2009-1825-A som gjelder gyldigheten av kongelig resolusjon om ekspropriasjon av Hakloa Vestre etter jordlova § 14 (nå opphevet).

 Hakloa Vestre er en gammel husmannsplass i Nordmarka i Oslo kommune som ble ryddet på 1600-tallet. Eiendommen eies av Løvenskiold, og Ødegård er tredje generasjon i familien som bor på plassen. Ødegård ønsket i 1997 å kjøpe Hakloa Vestre, Løvenskiold tilbød i stedet en livsvarig leiekontrakt. Ødegård aksepterte ikke tilbudet og søkte Landbruksdepartementet om ekspropriasjon av plassen etter jordloven § 14. Ved kongelig resolusjon av 7. oktober 2005 ble det besluttet ekspropriasjon av Hakloa Vestre til fordel for Ødegård. Løvenskiold reiste sak om gyldigheten av resolusjonen. Oslo tingrett frifant staten, og Borgarting lagmannsrett stadfestet tingrettens dom. Anken til Høyesterett gjelder rettsanvendelsen og saksbehandlingen.

 Løvenskiold anførte at interesseavveiningen etter oreigningsloven § 2 annet ledd, hvor det kreves at ”inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade”, medfører et krav om kvalifisert interesseovervekt i favør av inngrepet. Løvenskiold nådde ikke frem. Høyesterett fant at uttrykket ”tvillaust” innebar et beviskrav, ikke et krav til kvalifisert interesseovervekt. Heller ikke anførselen om saksbehandlingsfeil i form av mangelfull begrunnelse nådde frem.Til sist ble det anført at et tidligere ekspropriasjonsvedtak – som gikk i Løvenskiolds favør – stengte for omgjøring til ugunst for Løvenskiold. Høyesterett kom til at det første vedtaket fra 2002 var ugyldig, og at det var omgjøringsadgang etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Staten vant saken fullt ut, og anken til Høyesterett ble forkastet.