Dom i Høyesterett - Enerett til å drive gevinstautomater

Høyesterett avsa 26. juni 2007 dom i sak om en lovendring som gav Norsk Tipping AS enerett til å drive utbetalingsautomater, måtte settes til side som stridende mot artiklene 31 og 36 i EØS-avtalens hoveddel, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 (EØS-loven) § 2.

Avgjørelse    26. juni 2007    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 26. juni 2007 dom i sak om en lovendring som gav Norsk Tipping AS enerett til å drive utbetalingsautomater, måtte settes til side som stridende mot artiklene 31 og 36 i EØS-avtalens hoveddel, jf. lov 27. november 1992 nr. 109 (EØS-loven) § 2.

Bakgrunnen for saken var NOAF (Norsk Lotteri- og Automatbransjeforbund) og NLD (Norsk Lotteridrift ASA) som reiste sak mot Staten v/ Kultur- og kirkedapartementet for å få kjent en lovendring om enerett for Norsk Tippings automater som stridende mot EØS-avtalen. NOAF og NLD fikk delvis medhold i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Saken ble brakt inn for EFTA-domstolen, som gav staten medhold i at automatmonopolet ikke var i strid med EØS-avtalen.  NOAF og NLD anket begge til Høyesterett, men NLD trakk senere sin anke. Høyesterett kom til at EFTA-domstolens vurderinger og subsumsjon måtte få betydelig vekt i denne saken og at det ikke var fremlagt noe nytt bevismateriale for Høyesterett som var av betydning. Høyesterett  antok at automatmonopolet ville fungere etter hensikten, og innebære at kontrollen og styringen ville kunne ivaretas av staten v/Norsk Tipping.