Dom i Høyesterett - Forbudet mot dobbeltforfølgning i EMK protokoll 7 artikkel 4

Høyesterett avsa 28. januar 2010 dom HR-2010-173-A som gjaldt konsekvensene av en storkammerdom fra EMD i saken Zolotukhin mot Russland, og dens eventuelle virkning for en sak om ileggelse av forhøyet tilleggsskatt og tilleggsavgift  og etterfølgende straffeforfølgning for tiknyttede brudd på regnskaps- og ligningslovgivningen.

Avgjørelse    9. februar 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 28. januar 2010 dom HR-2010-173-A som gjaldt konsekvensene av en storkammerdom fra EMD i saken Zolotukhin mot Russland, og dens eventuelle virkning for en sak om ileggelse av forhøyet tilleggsskatt og tilleggsavgift  og etterfølgende straffeforfølgning for tiknyttede brudd på regnskaps- og ligningslovgivningen.

A er en av drosjeeierne som ble satt under tiltale for brudd på regnskaps- og ligningslovgivningen som ledd i den såkalte drosjesvindelsaken i Oslo. Sakene gjaldt omfattende skatteunndragelser, muliggjort ved uriktig regnskapsføring og rapportering til myndighetene. På forhånd var han ilagt 60 prosent tilleggsskatt og tilleggsavgift for skattesvik for egen inntekt. Han ble domfelt i tingretten og lagmannsretten.

Etter EMDs tidligere praksis var det to vilkår for at noe var dobbeltforfølgning etter protokoll 7 artikkel 4 – samme handlemåte (det faktiske) og samme objektive gjerningsinnhold i straffebudet (det rettslige). I storkammeravgjørelsen av 10. februar 2009 gikk domstolen etter en prinsipiell drøftelse bort fra kravet om rettslig identitet. Heretter skal avgjørelsen ifølge EMD kun skje etter en sammenlikning av de faktiske elementene i sakene – og ikke de rettslige. Dette må nå legges til grunn av norske domstoler.

Høyesterett opprettholdt likevel domfellelsen av A. De aktuelle regnskaps- og ligningsovertredelsene bygget på andre faktiske forhold enn det han var ilagt tilleggsskatt- og avgift for. Overtredelsene av ligningsloven gjaldt innberetning av for lite lønn for de ansatte sjåførene – medvirkning til deres skattesvik – og uriktig dokumentasjon til bruk for skattemyndighetene. Dette var noe annet enn å gi mangelfulle og uriktige oppgaver om egneforhold. Det forelå derfor ikke dobbeltforfølgning.