Dom i Høyesterett - forvaring for seksualforbrytelser

Høyesterett avsa 2. juni 2010 dom HR-2010-945-A om forvaring skulle idømmes etter straffeloven § 39c nr. 1 overfor en gjerningsmann som hadde begått en rekke alvorlige seksualforbrytelser.

Avgjørelse    8. juni 2010    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 2. juni 2010 dom HR-2010-945-A om forvaring skulle idømmes etter straffeloven § 39c nr. 1 overfor en gjerningsmann som hadde begått en rekke alvorlige seksualforbrytelser.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

”Saken gjaldt spørsmål om forvaring etter straffeloven § 39 c nr. 1 skulle idømmes overfor en gjerningsmann som hadde begått en rekke alvorlige seksualforbrytelser. I tingretten og i lagmannsretten var domfelte dømt til forvaring i 15 år med en minstetid på 10 år.

Domfelte hadde begått ikke mindre enn åtte meget alvorlige seksualforbrytelser, herunder i alt fem fullbyrdede voldtekter til samleie eller handling som likestilles med samleie. De øvrige tilfeller gjaldt voldtekt til seksuell omgang. Forbrytelsene var begått mot forskjellige, tilfeldig utvalgte kvinner. Forholdene fordelte seg over ni år. To av handlingene var begått innenfor en fire-ukers periode i 2006. De fire siste handlingene var begått innenfor en åtte-ukers periode i 2007. Domfelte ble pågrepet ved en tilfeldighet etter gjenkjenning i en nattåpen storkiosk nokså umiddelbart etter at han hadde trengt seg inn i sitt siste offers leilighet og voldtatt henne høsten 2007.

Tidligere praksis fra Høyesterett gav liten veiledning for utmålingen av en alternativ tidsbestemt frihetsstraff for de aktuelle handlingene, selv om den gav enkelte holdepunkter. Høyesterett uttalte at domfeltes brutalitet og gruoppvekkende handlingsmønster i form av overfallsvoldtekter, måtte lede til en meget streng straff. Det ble antatt at en tidsbestemt frihetsstraff ville ligge på 12 års fengsel. Det ble med utgangspunkt i sakkyndige erklæringer konstatert at det forelå gjentakelsesfare, og at slike fare også ville foreligge etter utholdt frihetsstraff av slik lengde.

Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens dom på forvaringsstraff med den endring at lengstetiden ble satt til 12 år. Minstetiden ble i samsvar med utgangspunktet om et tenkt tidspunkt for prøveløslatelse ved soning av fengselsstraff av tilsvarende lengde, satt til 8 år.”