Dom i Høyesterett - fradrag for juridisk bistand i skattesaker

Høyesterett avsa 3. november 2005 dom i sak om adgangen til å kreve fradrag for utgifter til juridisk bistand i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt.

Avgjørelse    8. november 2005    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 3. november 2005 dom i sak om adgangen til å kreve fradrag for utgifter til juridisk bistand i forbindelse med klagesaker og rettssaker om ilignet skatt.

Bakgrunnen for saken var at fire oljeselskaper hadde fradragsført kostnader knyttet til klagebehandling og rettssaker i skattesaker. Oljeskattenemnda innrømmet ikke fradrag, og etter klage stadfestet Klagenemnda for oljeskatt ligningene for oljeselskapene. Selskapene tok ut stevning ved Oslo tingrett mot staten ved Oljeskattkontoret. Sakene ble forenet, og tingretten frifant staten og påla selskapene å betale saksomkostningene. Etter anke fra selskapene kom lagmannsretten, under dissens, til samme resultat som tingretten. Lagmannsrettens flertall uttalte "at skatteloven 1911 § 44 første ledd og skatteloven 1999 § 6-1 første ledd måtte forstås slik at siden betaling av skatt ikke er kostnad til inntektens ervervelse, kan utgifter til bistand i forbindelse med etterfølgende klage eller rettssak ikke anses for å være pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt". Mindretallet kom - under tvil - til at "loven med forarbeider ikke ga noen klar løsning, at verken ligningspraksis eller juridisk teori ga sikre holdepunkter, og at det derfor måtte bli avgjørende at utgifter til å få endelig fastsatt riktig skatt er en integrert og nødvendig del av en virksomhet". Selskapene anket over rettsanvendelsen til Høyesterett.

Under behandlingen i Høyesterett anførte selskapene som et selvstendig grunnlag for fradragsrett at renter som ble utbetalt til selskapet dersom det fikk medhold, var skattepliktig inntekt fordi oljeselskaper ikke var omfattet av unntaket i skatteloven § 5-60 (tilsvarende skatteloven av 1911 § 42 femte ledd). Slik rente av for mye innbetalt skatt kunne i visse tilfeller beløpe seg til flere titalls millioner. Høyesterett mente dette ikke kunne føre frem. Det primære formål med å angripe ligningen var ikke å få inntekt i form av renter, men å redusere skatten. Anken førte ikke frem, og de fire olsjeselskapene måtte betale statens omkostninger for Høyesterett.