Dom i Høyesterett - Gebyr for ulovlig anbudssamarbeid

Høyesterett avsa 11. oktober 2012 dom HR-2012-1942-A som gjaldt Konkurransetilsynets utmåling av overtredelsesgebyr i sak om ulovlig anbudssamarbeid, jf. konkurranseloven § 29 jf. § 10.

Avgjørelse    18. oktober 2012    👤Lovdata

Høyesterett avsa 11. oktober 2012 dom HR-2012-1942-A som gjaldt Konkurransetilsynets utmåling av overtredelsesgebyr i sak om ulovlig anbudssamarbeid, jf. konkurranseloven § 29 jf. § 10.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Det fremgår av forarbeidene at beviskravet ved overtredelsesgebyr etter konkurranseloven skulle være alminnelig sannsynlighetsovervekt. Høyesteretts flertall (Øie, Normann og Kallerud) kom imidlertid til at det fulgte av nyere høyesterettspraksis, særlig storkammerdommen inntatt i Rt. 2008 side 1409, at beviskravet er strengere for administrative sanksjoner som må regnes som straff etter EMK artikkel 6. Under henvisning til blant annet Rt. 2011 side 910 (Tine), kom flertallet til at for ileggelse av overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29, jf. § 10 kreves klar sannsynlighetsovervekt. Det samme beviskravet gjelder ved vurdering av skyldgraden som ledd i utmåling av reaksjonen.

Dommerne Endresen og Noer hadde særmerknader knyttet til beviskravet. De fremholdt blant annet at flertallet i storkammeravgjørelsen ikke kan ha ment en bloc å sette til side alle norske lover som forutsetter bruk av det sivilrettslige beviskrav ved forvaltningsrettslige sanksjoner som må anses som straff etter EMK. Spørsmålet må vurderes for hvert enkelt rettsområde, og etter dommer Endresens syn er det ikke grunnlag for å kreve mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt ved overtredelsesgebyr etter konkurranseloven. Dommer Noer mente at det som følge av Rt. 2011 side 910 (Tine) gjelder et skjerpet beviskrav på dette området og kom dermed til samme resultat som flertallet, også på dette punkt.

Den samlede rett fant det klart at skyldformen etter konkurranseloven § 29, jf. § 10 er forsett eller uaktsomhet, og at det ikke er grunnlag for å innfortolke et hensiktskrav. I den aktuelle saken fant Høyesterett det klart at foretaket hadde opptrådt forsettlig.

Det dominerende moment ved utmålingen av overtredelsesgebyret var den samordning som hadde funnet sted, og som fullstendig undergravde det sentrale formål ved tradisjonell anbudsutlysning; mest mulig effektiv konkurranse.

Konkurransetilsynets fastsettelse av gebyret til to millioner kroner ble opprettholdt.