Dom i Høyesterett - grensen mellom ran og utpressing

Høyesterett avsa 29. oktober 2009 dom HR-2009-2056-A i sak som gjaldt lovanvendelse og straffutmåling etter inndrivelse av narkotikagjeld ved hjelp av grove trusler. Vurderingen av lovanvendelsen gjaldt grensen mellom ran og utpressing, samt spørsmål om medvirkning.

Avgjørelse    2. november 2009    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 29. oktober 2009 dom HR-2009-2056-A i sak som gjaldt lovanvendelse og straffutmåling etter inndrivelse av narkotikagjeld ved hjelp av grove trusler. Vurderingen av lovanvendelsen gjaldt grensen mellom ran og utpressing, samt spørsmål om medvirkning.

To menn ble i lagmannsretten idømt hhv. 4 år og 3 måneder og 3 år og 6 måneder fengsel, for blant annet grovt ran og forsøk på grovt ran i forbindelse med pengeinnkreving i en narkotikasak.

 Høyesterett så først på spørsmålet om grensen mellom ran etter straffeloven § 267 annet ledd og utpressing etter § 266. De domfelte anførte at for at et forhold skal kunne anses som et ran, må det foreligge en viss tidsmessig nærhet mellom truslene og den tapsbringende handlingen. Det ble anført at det på dette punktet var lagt feil rettsanvendelse til grunn i rettsbelæringen til lagretten.

 Høyesterett fant lite rettspraksis på området, men uttalte at det i juridisk teori blir lagt til grunn at tvangens grovhet er relevant for sondringen mellom de to bestemmelsene. Det at man i dagligtale normalt vil bruke begrepet ran om tilfeller hvor det er tidsmessig nærhet er ikke avgjørende for tolkningen av § 267 annet ledd. Bestemmelsen omfatter mer enn det som i dagligtale gjerne omtales som ran. Høyesterett konkluderte med at det ikke var feil ved rettsbelæringen til lagretten, når det legges til grunn at det ikke er krav om tidsmessig nærhet mellom truslene og den uberettigede vinningen for at det skal foreligge ran.

 Også i rettsbelæring om medvirkningsbegrepet, fant Høyesterett at redegjørelsen til lagretten var dekkende.

 I behandlingen av straffutmålingen fant Høyesterett at lagmannsrettens vurdering av ranet og ransforsøkene var noe strengere enn det som har støtte i praksis, og satte straffen for de to tiltalte ned til 3 år og 9 måneder, og 3 år.