Dom i Høyesterett - Gyldighet av ligningsvedtak

Høyesterett avsa 11. desember 2009 dom HR-2009-2323-A i sak som gjaldt gyldigheten av ligningsvedtak - spørsmål om skattyter var skattemessig bosatt i Storbritannia etter artikkel 4 nr. 1 i skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia.

Avgjørelse    17. desember 2009    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 11. desember 2009 dom HR-2009-2323-A i sak som gjaldt gyldigheten av ligningsvedtak - spørsmål om skattyter var skattemessig bosatt i Storbritannia etter artikkel 4 nr. 1 i skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

"Saken gjaldt gyldigheten av ligningsvedtak - spørsmål om skattyter var skattemessig bosatt i Storbritannia etter artikkel 4 nr. 1 i skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia.

Niels Gregers Stolt-Nielsen flyttet i 1997 til Norge for å tiltre som administrerende direktør i et norsk selskap under Stolt-Nielsen-konsernet. Han hadde siden 1995 disponert en leilighet i Oslo, som han benyttet som sin bolig. I 2001/2002 flyttet han til Storbritannia for å overta som konsernsjef i Stolt-Nielsenkonsernet, som har sitt hovedsete i London. I april 2002 flyttet han inn i en nyervervet leilighet i London. Han beholdt imidlertid leiligheten i Oslo.

Etter at han flere år av norske ligningsmyndigheter hadde blitt lignet som skattemessig bosatt i Storbritannia, ble det i 2006 for 2005-ligningen lagt til grunn at han hadde alminnelig skatteplikt til Norge som skattemessig bosatt her. Han påklaget ikke ligningen, men anla søksmål om ligningens gyldighet. Det opprinnelige søksmålet omfattet også 2001-ligningen, der det etter klage til ligningsnemnd og overligningsnemnd forelå endelig vedtak i juli 2006.

Både tingretten og lagmannsretten - under dissens - frifant staten (for lagmannsretten gjaldt saken kun 2005-ligningen).

Høyesterett ga Stolt-Nielsen medhold og opphevet 2005-ligningen. Hovedspørsmålet var om en erklæring fra britiske skattemyndigheter, framlagt etter at søksmålet var reist, og som bekreftet at Stolt-Nielsen hadde bosted i Storbritannia i henhold til artikkel 4 nr. 1 i skatteavtalen, kunne tas i betraktning ved domstolsbehandlingen. Dette ble besvart bekreftende - dels med henvisning til de spesielle forhold som forelå ved at han allerede hadde måttet vente i nær fire år på å få 2001-ligningen behandlet, og dels med henvisning til et tilbud fra statens side om fortsatt ligningsbehandling til tross for søksmålet. Statens tilbud var betinget av at Stolt-Nielsen, i tillegg til å legge fram slik erklæring fra britiske skattemyndigheter, også dokumenterte sin britiske selvangivelse og skatteoppgjøret, noe han ikke hadde etterkommet. Høyesterett kom til at det siste dokumentasjonskravet ikke kunne stilles som vilkår for å fastslå om Stolt-Nielsen var skattemessig bosatt i Storbritannia. Ved framleggelsen av erklæringen fra britiske skattemyndigheter var det tilstrekkelig sannsynliggjort at han hadde slikt bosted. Ligningen skulle derfor ha vær omgjort, og vedtaket måtte følgelig oppheves."