Dom i Høyesterett - Kommunens plikt til å fremme sak for fylkesnemnda for sosiale saker

Høyesterett avsa 6. mai 2009 dom HR-2009-965-A i sak om hvorvidt kommunen har plikt til å fremme sak for fylkesnemnda for sosiale saker også i et tilfelle der de mener at parten som krever dette urettmessig er registrert som far.

Avgjørelse    14. mai 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 6. mai 2009 dom HR-2009-965-A i sak om hvorvidt kommunen har plikt til å fremme sak for fylkesnemnda for sosiale saker også i et tilfelle der de mener at parten som krever dette urettmessig er registrert som far.

To dager før fylkesnemnda vedtok at kommunen skulle overta omsorgen for barnet B var A blitt registrert som far til barnet. Deretter fremmet han krav om endring av vedtaket slik at han kunne få omsorgen. Kommunen mente at farskapssregistreringen var ugyldig og ville derfor ikke fremme sak for fylkesnemnda. En DNA-test hadde vist at As farskap ”er å anse som utelukket”. A reiste sak mot kommunen med på påstand om at kommunen hadde plikt til å fremme saken.

Tingretten avviste saken da den fant at retten ikke hadde myndighet til å pålegge kommunen å reise saken. Lagmannsretten ga dom for at kommunen pliktet å reise sak for fylkesnemnda. Høyesterett viste til at etter barneloven § 8 kan domstoler eller styringsorganer ikke prøve farskap i andre saker enn de som går fram av barneloven § 6 og § 7. Når krav nå var satt frem av en registrert far, pliktet kommunen å forberede og fremme saken for fylkesnemnda.

Høyesterett drøftet også hvorvidt tingretten skulle gitt dom for at kommunen hadde slik plikt, og kom til at denne saken inneholdt slike særlige momenter som medførte at tingretten skulle ha gitt en slik dom. Deretter vurderte Høyesterett lagmannsretten sin dom. As anke rettet seg mot avvisningsvedtaket. Dette satte en ramme for hva lagmannsretten kunne prøve i realiteten. Ut fra en isolert vurdering av reglene i tvisteloven var det ikke anledning for lagmannsretten til gå ut over disse rammene. Men fordi det nå hadde gått ett år og fire måneder siden A første gang krevde å få saken prøvet, kom Høyesterett til at det forelå krenking av menneskerettskonvensjonen artiklene 6 og 8 og av barnekonvensjonen. Lagmannsrettens dom for at kommunen pliktet å fremme sak ble derfor stående.