Dom i Høyesterett - krav om erstatning for inntektstap til den skadelidtes mor

Høyesterett avsa 11. oktober 2010 dom HR-2010-1704-A om erstatning for inntektstap til den skadelidtes mor etter en fødselsskade som var dekket av pasientskadeerstatningsordningen.

Avgjørelse    13. oktober 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 11. oktober 2010 dom HR-2010-1704-A om erstatning for inntektstap til den skadelidtes mor etter en fødselsskade som var dekket av pasientskadeerstatningsordningen.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

A fødte 7. januar 2002 sønnen B. På grunn av oksygenmangel under fødselen ble B påført cerebral parese av alvorligste grad. Han ble 100 % medisinsk invalid, hadde ikke språk og var avhengig av pleie og tilsyn døgnet rundt. Etter som han ble eldre, tiltok de motoriske vanskene med nesten kontinuerlige spasmer og epileptiske anfall. B døde 3. februar 2009. Da B ble født, arbeidet moren i X. Hun var enslig forsørger, og på grunn av sønnens omsorgsbehov gikk hun etter fødselen ned i 70 % stilling. B fikk fulltidsplass i spesialbarnehage. Han var imidlertid blant annet svært sårbar overfor støy, og selv om han etter hvert fikk enerom hvor veggene var isolerte, ble oppholdet i barnehagen slitsomt for B. Fra juni 2006 sluttet derfor A å arbeide i sin stilling i X for bedre å kunne ta seg av sønnen. Etter dette var B lite i barnehage, og moren hadde stort sett døgnkontinuerlig omsorg for ham.

Ved vedtak av Norsk Pasientskadeerstatning 7. april 2006 ble B tilkjent
kr 6 310 000 i erstatning, hvorav kr 1 150 000 skulle dekke fremtidige utgifter til pleie og omsorg til fylte 18 år. A krevde erstatning for lidt og fremtidig inntektstap, men dette kravet ble avslått. Ved Pasientskadenemnds vedtak 9. september 2008 ble vedtakene av Norsk Pasientskadeerstatning stadfestet.

A gikk til søksmål mot staten v/Pasientskadenemnda. Hun tapte i tingretten, men fikk medhold i lagmannsretten. På samme måte som for lagmannsretten var partene for Høyesterett enige om at A på grunn av omsorgsansvaret for B har lidt et inntektstap på kr 967 782. Det var ved denne beregningen gjort fradrag for pleiepenger etter folketrygdloven § 9-16, men ikke for andre ytelser hun hadde mottatt. Det er heller ikke gjort fradrag for den erstatning B er blitt tilkjent til dekning av utgifter til pleie og omsorg. Det som var omtvistet for Høyesterett, var hvorvidt As inntektstap hadde erstatningsrettslig vern, og for det tilfelle at det hadde det, hvorvidt det ved erstatningsutmålingen skulle gjøres fradrag for omsorgslønn etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav e og for den erstatning B ved Pasientskadenemndas vedtak var tilstått til dekning av pleie- og omsorgsutgifter fra utgangen av 2005 til fylte 18 år. Ved utregningen av denne erstatningsposten var det lagt til grunn at de årlige utgifter til pleie og omsorg ville utgjøre kr 100 000 per år.

Høyesterett kom til at selv om det ved personskade som hovedregel bare er den direkte skadelidte som kan kreve erstatning, kan det i den utstrekning det finnes rimelig og nødvendig, også kreves erstatning for tredjepersons tap. Dersom det ikke finnes særlige grunner for annet, må imidlertid erstatning til dekning av fremtidige pleie- eller omsorgstjenester tilkjennes den direkte skadelidte, som selv må kunne velge hvem hun eller han vil ”kjøpe” pleie- eller omsorgstjenestene fra.

I det meget spesielle tilfellet som forelå i denne saken, fant Høyesterett at det tap A hadde lidt ved å måtte slutte i stillingen i X og ta seg av sønnen på heltid, lå innenfor det som måtte anses rimelig og nødvendig å erstatte, og derfor var erstatningsrettslig beskyttet. Spørsmålet om hvorvidt det ved erstatningsutmålingen skulle tas hensyn til omsorgslønnen, måtte avgjøres etter ”kan”-regelen i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd andre punktum. Høyesterett fant det ikke sannsynliggjort at A hadde lidt noe inntektstap som ikke var blitt erstattet gjennom den erstatning B var tilkjent til dekning av utgifter til pleie og omsorg. Tingrettens frifinnelsesdom ble på dette grunnlag stadfestet.