Dom i Høyesterett - Krav om utlevering av miljøinformasjon

Høyesterett avsa 6. april 2010 dom HR-2010-562-A i sak om Naturvernforbundets krav om utlevering av kart over deler av Løvenskold-Vækerøs skogeiendommer i Oslomarka.

Avgjørelse    15. april 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 6. april 2010 dom HR-2010-562-A i sak om Naturvernforbundets krav om utlevering av kart over deler av Løvenskold-Vækerøs skogeiendommer i Oslomarka.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus anmodet Løvenskiold-Vækerø om utlevering av kart over deler av dennes skogeiendommer i Oslomarka. Konkret gjaldt kravet detaljkart 1:10 000 for arealer over hogstklasse V og skog med bestandalder over 120 år. Løvenskiold var villig til å forevise kartene på sitt kontor, men ville ikke utlevere dem.

Klagenemnda for miljøinformasjon kom til at kartene skulle utleveres, skriftlig eller elektronisk. Tingretten kom til at det ikke var plikt til slik utlevering, mens lagmannsretten kom til motsatt resultat.

Høyesterett kom til at opplysningene måtte utleveres. Forekomsten og plasseringen av skogområder med spesielt artsmangfold eller særlige miljøkvaliteter, som bestanden av gammel skog utgjør, er miljøinformasjon etter miljøinformasjonsloven § 2. Etter lovens § 16 omfatter allmennhetens rett til miljøinformasjon blant annet en virksomhets innsatsfaktorer. Plikten tilsvarer virksomhets kunnskapsplikt etter § 9, og Høyesterett kom til at den også måtte omfatte situasjoner der det var disse faktorene, her den gamle skogen, som eventuelt kunne komme til skade. Plikten var ikke begrenset til hva som skal finnes i en skogplan etter skogbruksloven eller av den bransjebaserte Levende Skog- standarden. Presis kunnskap om hvor de eldste skogbestandene befinner seg i områder der det potensielt kan drives hogst, var forhold ved virksomheten  som kunne medføre ”en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet”.

Opplysningene var etter en konkret vurdering ikke unntatt som drifts- eller forretningshemmeligheter etter miljøinformasjonsloven § 17.  Og selv om hovedregelen etter lovens § 18 er at virksomheten selv bestemmer hvilken form opplysningene skal gis i, gjorde omfanget av kartmaterialet, som omfattet rundt 2 500 teiger, at tilbudet om gjennomgang ved oppmøte ikke ville gi et dekkende bilde.