Dom i Høyesterett - lagmannsrettens sammensetning

Høyesterett avsa 10. januar 2011 dom HR-2011-50-A som gjaldtspørsmål om en lagmannsrettsdom i en sak hvor retten skulle ha vært satt med tre fagdommere, måtte oppheves fordi det ved pådømmelsen bare hadde deltatt to fagdommere.

Avgjørelse    13. januar 2011    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 10. januar 2011 dom HR-2011-50-A som gjaldtspørsmål om en lagmannsrettsdom i en sak hvor retten skulle ha vært satt med tre fagdommere, måtte oppheves fordi det ved pådømmelsen bare hadde deltatt to fagdommere.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Saken gjaldt spørsmål om en lagmannsrettsdom i en sak hvor retten skulle ha vært satt med tre fagdommere, måtte oppheves fordi det ved pådømmelsen bare hadde deltatt to fagdommere.

Domfelte, A, var i tingretten dømt for overtredelse av straffeloven § 317 fjerde jf. første ledd. Påtalemyndigheten hadde anket over at tingretten ikke hadde idømt utvidet inndragning, jf. straffeloven § 34a, og over at den idømte inndragningen var for lav, jf. straffeloven § 35. Domfelte hadde fremsatt motanke over tingrettens dom. Motanken gjaldt rettsanvendelsen, saksbehandlingen og inndragningens størrelse. Anken var i lagmannsrettens forent til felles behandling med anker fra flere andre som også var domfelte i tingrettens dom, jf. straffeprosessloven § 327 jf. § 13. Lagmannsretten ble under ankeforhandlingene satt med tre fagdommere og fire meddommere, jf. straffeprosessloven § 332 første ledd første punktum.

Etter avslutning av ankeforhandlingene ble en av fagdommerne, rettens administrator, alvorlig syk. Lagmannsretten besluttet under henvisning til domstolloven § 15 å fortsette den videre behandling av saken med en fagdommer for lite. Retten var som følge av dette satt med to fagdommere både under rådslagningen og ved domsavsigelsen. Ut fra manglende opplysninger om noe annet la Høyesterett til grunn at de to fagdommerne og de fire meddommerne behandlet ankene fra samtlige domfelte i sin helhet, også anken fra A.

Meddommerne skulle ikke ha deltatt i behandlingen av As anke, jf. straffeprosessloven § 332 annet ledd jf. første ledd. Saksbehandlingen kunne da ikke fortsette med bare to fagdommere, jf. domstolloven § 15 annet ledd. Den omstendighet at hans anke var forent til felles behandling med anker fra andre domfelte hvor det var påkrevd med meddommere etter straffeprosessloven § 332 første ledd første punktum, kunne ikke reparere denne saksbehandlingsfeilen, og dermed bringe forholdet over i domstolloven § 15 første ledd.

Høyesterett kom til at lagmannsrettens dom for de punkter som gjaldt As anke, måtte oppheves, jf. straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3. Straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3 gjør selv enkelte unntak fra regelen om at det skal tillegges ubetinget virkning at domstolene ikke er ”lovlig besatt”, men saksbehandlingsfeilen i denne saken var ikke sammenlignbare med noen av de feilene som er nevnt i bestemmelsen. Opphevelsen måtte også omfatte ankeforhandlingen, jf. straffeprosessloven § 347.