Dom i Høyesterett - Livs- og dødsdisposisjoner, sameie, samboer.

Høyesterett avsa 14. mai 2007 dom i sak om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner ved en avtale som blant annet overførte halvparten av en boligeiendom til samboer.

Avgjørelse    30. mai 2007    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 14. mai 2007 dom i sak om grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner ved en avtale som blant annet overførte halvparten av en boligeiendom til samboer.

Bakgrunnen for saken var et samboerpar, E og A, som ved Es død hadde bodd sammen i Es hus i syv år. Samboerparet, som begge hadde barn fra tidligere forhold, hadde inngått en ”samlivsavtale” og opprettet gjensidig testament. Avtalen og testamentet gav A rett til halvparten av Es bolig. Det ble ikke foretatt formelle skritt i forbindelse med avtalene. Ved Es død gikk hans barn B, C og D til sak mot A og mente at avtalen måtte anses som en dødsdisposisjon. Tvisten ble bragt inn for tingretten, som gav Es arvinger medhold i at A ikke hadde sameierett. A anket til lagmannsretten, som kom til avtalen måtte anses som en fullbyrdet livsdisposisjon og at A var eier av en halvpart av eiendommen. Es arvinger anket til Høyesterett, som under dissens kom til samme resultat. Vektlagt at A ved avtalen ble sikret en eierandel i boligen, som la til rette for at A kunne benytte sin inntekt og kapital til investeringer i eiendommen, uten at hun dermed risikerte å stå på bar bakke ved samlivsbrudd eller ved Es død. Avtalen var egnet til å styrke samboerforholdet,  og i tillegg sikre E, som hadde KOLS, på sikt å få dekket sitt behov for pleie og omsorg.