Dom i Høyesterett - Omfang av patentvernet

Høyesterett avsa 2. september 2009 dom HR-2009-1735-A om omfanget av patentvernet ved påstått inngrep i analogifremgangsmåtepatent for legemiddel, jf. patentloven § 39 og den såkalte ekvivalenslæren.

Avgjørelse    7. september 2009    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 2. september 2009 dom HR-2009-1735-A om omfanget av patentvernet ved påstått inngrep i analogifremgangsmåtepatent for legemiddel, jf. patentloven § 39 og den såkalte ekvivalenslæren.

Eisai Co. Ltd., som har patent på fremstilling av virkestoffet donepezil som brukes mot Alzheimer, krevde sammen med sin markedsfører i Norge midlertidig forføyning mot at den generiske legemiddelprodusenten Krka Sverige AB får utby og selge et kopilegemiddel med donezepil, basert på en noe annen metode. De fikk medhold ved Oslo byfogdembete, men tapte i lagmannsretten. Den videre anken over lagmannsrettens generelle lovforståelse ble behandlet av Høyesterett i avdeling.

Høyesterett forkastet anken. Da det inntil 1992 ikke var tillatt å gi produktpatent på legemidler, ble patentet gitt som analogifremgangsmåtepatent. Patentbeskyttelsen begrenses i utgangspunktet av patentkravene, her de metodene som var beskrevet i søknaden. Det er, særlig etter Norges tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), anerkjent en praksis om en viss beskyttelse ut over dette ved stor likhet mellom inngrepsgjenstanden og patentgjenstanden – den såkalte  ekvivalenslæren. Patentbeskyttelsen omfatter imidlertid bare modifikasjoner i patenthaverens patenterte fremgangsmåter som må ha vært nærliggende for en fagperson. Alternative metoder som ikke er noenlunde identiske, krenker ikke patentvernet