Dom i Høyesterett - Regresskrav mot tidligere eier av bolig - foreldelse

Høyesterett avsa 1. juni 2010 dom HR-2010-940-A hvor spørsmålet særlig var om tilleggsfristen i foreldelsesloven § 8 første punktum kom til anvendelse når selgeren hadde innfridd et krav fra kjøperen i et tilfelle der kjøperen kunne, men ikke hadde, gjort direktekrav gjeldende mot den tidligere selger etter avhendingslova § 4-16.

Avgjørelse    8. juni 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 1. juni 2010 dom HR-2010-940-A hvor spørsmålet særlig var om tilleggsfristen i foreldelsesloven § 8 første punktum kom til anvendelse når selgeren hadde innfridd et krav fra kjøperen i et tilfelle der kjøperen kunne, men ikke hadde, gjort direktekrav gjeldende mot den tidligere selger etter avhendingslova § 4-16.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Tarald Skagefoss solgte i desember 2003 en eiendom i Asker til Rolf Rufsvoll, med overtakelse i juni 2004. Rufsvoll solgte i april 2005 boligen videre til Grethe Aasved. I  mai 2006 reklamerte Aasved over mangler ved boligen og krevde prisavslag. Etter forliksklage i desember 2006 reiste hun søksmål mot Rufsvoll og hans forsikringsselskap, Protector. Rufsvoll og selskapet reklamerte på sin side overfor Skagefoss, og tok 22. desember 2008 ut stevning med krav om at han er ansvarlig for det beløp de måtte bli dømt til å betale til Aasved. Skagefoss påberopte foreldelse. Tingretten og lagmannsretten kom til at kravet ikke var foreldet.

Høyesteretts flertall kom til samme resultat. Etter foreldelsesloven § 8 gjelder en særskilt tilleggsfrist på ett år fra innfrielsen i tilfeller der en av flere skyldnere innfrir, og deretter reiser regresskrav mot en eller flere av de øvrige. Rufsvolls krav mot Skagefoss etter eventuell innfrielse overfor Aasved var et slikt regresskrav. Etter avhendingslova § 4-16 kunne Aasved, i stedet for å reise sak mot Rufsvoll, reist direktekrav mot Skagefoss. I så fall ville kravet hun gjorde gjeldende vært Rufsvolls eget krav mot Skagefoss. De to var derfor samskyldnere. Det gjelder ikke noe krav om at ansvaret skal være solidarisk. At en slik løsning i enkelte saker kan føre til at krav som ellers ville vært foreldet etter tre år mellom de opprinnelige kontraktspartene, ”våkner til live”, var noe lovgiver hadde overveiet.  

En dommer stemte for at anken skulle tas til følge.