Dom i Høyesterett - Skattemessig behandling av utbetalinger fra indre selskap til stille deltaker

Høyesterett avsa 11. mai 2010 dom HR-2010-809-A om i hvilken utstrekning utbetalinger fra et indre selskap anses som personinntekt for stille deltakeres arbeidsinnsats for selskapet, jf. skatteloven § 12-2 bokstav f.

Avgjørelse    14. mai 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 11. mai 2010 dom HR-2010-809-A om i hvilken utstrekning utbetalinger fra et indre selskap anses som personinntekt for stille deltakeres arbeidsinnsats for selskapet, jf. skatteloven § 12-2 bokstav f.

Siden opprettelsen i 1999 hadde The Boston Consulting Group IS utbetalt andeler av overskudd fra selskapet beskattet som kapitalinntekt. I 2006 fattet Oslo ligningsnemnd endringsvedtak for ligningsårene 2003 og 2004 hvoretter all utdeling av overskudd til de stille deltakerne ble omklassifisert fra næringsinntekt til personinntekt. Tingretten og lagmannsrettretten kom til at ligningsnemndas vedtak var gyldig.

Med utgangspunkt i Rt-2009-105, Enskilda-saken, kom Høyesterett til samme resultat. Ut fra en realvurdering var det mest naturlig å se utbetalingene som vederlag for arbeid – ikke som kapitalinntekt. Deltakernes kapitalinnskudd var beskjedent, til sammen 19,5 millioner kroner, og det var ikke innbetalt. Hovedmannens kapitalinnskudd var i realiteten like stort, selv om det etter avtalen bare skulle utgjøre 10 millioner, og hans ansvar var ubegrenset utad. Deltakernes lønnsinntekter gikk betydelig ned etter at de ble partnere i selskapet, og de mottok ikke lenger bonus. De utbetalte overskudd lå i størrelsesorden 22 millioner i 2003 og 57 millioner i 2004, fordelt på de tre etter eierandelen. Skulle dette vært kapitalavkastning av de ikke innbetalte innskuddene, ville det  utgjøre 75 prosent for 2003 og 191 prosent for 2004 av ikke innbetalte innskudd. Alle virksomhetens eiendeler tilhørte dessuten hovedmannen, og det var hovedmannen som var ansvarlig for lønn til de ca. 40 andre ansatte. Retten til utbytte gjaldt bare så lenge deltakerne arbeidet for selskapet. Innskuddene og lønnsutbetalingene ga ikke inntrykk av å være allokert på armlengdes avstand. Transaksjonene syntes først og fremst å ha skjedd ut fra ønsket om en gunstig beskatning.