Dom i Høyesterett - Sosialtjenesteloven § 10-3

Høyesterett avsa 15. februar 2007 dom i sak som gjaldt spørsmålet om domstolene kan prøve fylkesmannens vedtak etter sosialtjenesteloven § 10-3 om hvilken kommune som er økonomisk ansvarlig for omsorgsutgiftene for en person med store funksjonshemninger. Videre reiste den spørsmålet om en kjennelse som avviste et slikt søksmål, stengte for ny sak om overprøving av samme vedtak.

Avgjørelse    21. februar 2007    👤Knut Davidsen

Høyesterett avsa 15. februar 2007 dom i sak som gjaldt spørsmålet om domstolene kan prøve fylkesmannens vedtak etter sosialtjenesteloven § 10-3 om hvilken kommune som er økonomisk ansvarlig for omsorgsutgiftene for en person med store funksjonshemninger. Videre reiste den spørsmålet om en kjennelse som avviste et slikt søksmål, stengte for ny sak om overprøving av samme vedtak.

Bakgrunnen for saken var en sterkt funksjonshemmet gutt, A, som bodde sammen med sine foreldre. Ved flytting til en statlig spesialskole hadde hjemkommunen Kongsberg fortsatt ansvaret for As omsorg.  Kongsberg kommune mente ansvaret opphørte da han flyttet fra skolen til Nes kommune. Tvisten mellom kommunene ble brakt inn for fylkesmannen, som ga Nes kommune medhold i at Kongsberg fortsatt skulle ha ansvaret for omsorgen. Kongsberg stevnet Staten med påstand om at fylkesmannens vedtak skulle kjennes ugyldig, men fikk ikke medhold. Avslaget ble påkjært til lagmannsretten, men var for sent fremsatt og ble avvist, og et kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg førte heller ikke fram. Kongsberg kommune reiste på nytt sak, men tapte i tingrett og lagmannsrett, og ble pålagt å betale saksomkostninger. Kongsberg kommune anket til Høyesterett og det ble brakt inn i saken en rekommendasjon fra Europarådet om at sosialtjenesteloven § 10-3 var i strid med artikkel 11 i Europarådets konvensjon av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre. Høyesterett kom til at rekommendasjonen ikke kunne begrunne at sosialtjenesteloven § 10-3 ble satt til side. Kongsberg kommune fikk ikke medhold og ble dømt til å betale saksomkostningene for Høyesterett.