Dom i Høyesterett - spørsmål om panterett i fiskefartøy

Høyesterett avsa 26. november 2009 dom HR-2009-2231-A i sak som gjaldt spørsmålet om panterett i et fiskefartøy også omfatter den del av salgsvederlaget som kan henføres til verdien av de fisketillatelser som er knyttet til fartøyet.

Avgjørelse    1. desember 2009    👤Randi Bjørhei

Høyesterett avsa 26. november 2009 dom HR-2009-2231-A i sak som gjaldt spørsmålet om panterett i et fiskefartøy også omfatter den del av salgsvederlaget som kan henføres til verdien av de fisketillatelser som er knyttet til fartøyet.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

"Panterett. Panterettens omfang. Spørsmål om panterett i fiskefartøy også omfatter den del av salgsvederlaget som skyldes en kjøpers forventning om fortsatte fiskerettigheter.

Fiskebåtrederiet Barents Eagle AS drev fiskefartøyet ”Barents Eagle”. Kjøpet av ”Barents Eagle” var finansiert gjennom et nedbetalingslån i Nordea Bank Norge ASA på kr 60 000 000. Lånet var sikret med pant i fartøyet. Det var også stilt flere sidesikkerheter.

Barents Eagle AS gikk senere konkurs. Nordea fikk som panthaver i alle boets aktiva fullmakt til å realisere eiendelene. Etter at ”Bartents Eagle” var solgt, benyttet banken hele vederlaget på kr 38 750 000 til nedregulering av pantegjelden. I salgsavtalen var prisen på selve fartøyet satt til kr 24 000 000, mens prisen på fisketillatelsene var satt til kr 14 750 000.

De øvrige kreditorene i Barents Eagle AS’ konkursbo bestred at Nordea kunne benytte salgsvederlaget for fisketillatelsene til å nedregulere det pantesikrede kravet. Det ble anført at panterett av et slikt omfang ikke var avtalt mellom partene. Videre ble det gjort gjeldende at salgsvederlaget for fisketillatelsene uansett ikke kan omfattes av fartøypantet, ettersom en fisketillatelse må anses som et bestemt formuesgode som det ikke finnes lovhjemmel for å pantsette.

En enstemmig Høyesterett kom til at det var inngått avtale om at bankens pant også omfattet de fisketillatelsene som tilhørte fartøyet.

Høyesterett kom videre til at den verdi som ligger i en fisketillatelse, er omfattet av skipspantet. Retten viste her til at det av regelverket for de ulike typer fisketillatelser fremgår at de er gitt for ett bestemt fartøy, se deltakerlovens § 4, § 12 og § 21. Det kan ikke disponeres over tillatelsene uten at det samtidig disponeres over fartøyet, enten ved at fartøyet som rettigheten er knyttet til overdras til ny eier som har fått forhåndstilsagn om å kunne få overta tillatelsen, eller ved at selger påtar seg en forpliktelse til å kondemnere fartøyet etter at tillatelsen er overført. Den verdi som tillatelsen representerer, kan i omsetningssammenheng altså ikke skilles fra det formuesgode som tillatelsen knytter seg til, men må anses som en del av dette, se slik også Skoghøy, Panterett 2. utg. side 39–40.

Høyesterett la ved vurderingen av om verdien av fisketillatelser er omfattet av skipspantet, også vekt på betydningen av at det er gitt regler i forskrift etter deltakerloven om behandlingen av fisketillatelser ved konkurs mv. Forskriften har som forutsetning at panthaver i en dekningssituasjon skal beskyttes mot at de tillatelser som er knyttet til fartøyet, går tapt for ham. Forskriften gjør at den rådende oppfatning i bransjen er at panthaver skal ha separatistrett for den verdi som fisketillatelsen utgjør i dekningsomgangen. Høyesterett uttalte at man på et område med betydelig kredittgivning, må tillegge bransjepraksis vekt ved tolkningen av hva fartøypantet omfatter etter loven. Også reelle hensyn gav støtte for tolkningsresultatet.

Det ble ikke tilkjent omkostninger for noen instans."