Dom i Høyesterett - Straff etter brudd på revisorloven og regnskapsloven

Høyesterett avsa 2. november 2010 dom HR-2010-1855-A hvor en tidligere revisor, i tillegg til dom for brudd på revisorloven, også ble dømt for medvirkning til brudd på regnskapsloven for mangelfull revisjon.

Avgjørelse    8. november 2010    👤Beate Kronen

Høyesterett avsa 2. november 2010 dom HR-2010-1855-A hvor en tidligere revisor, i tillegg til dom for brudd på revisorloven, også ble dømt for medvirkning til brudd på regnskapsloven for mangelfull revisjon.

Sammendrag hentet fra Høyesteretts nettside:

Saken gjaldt hvorvidt en sentral revisormedarbeider ved mangelfull revisjon av et regnskap som inneholder feil, kan straffes for medvirkning til brudd på regnskapsloven.

A var statsautorisert revisor og senior manager i revisorteamet hos B som utførte revisjonsoppdraget for C. A hadde hatt et årelangt forhold til C. Ordningen var derfor at han medundertegnet revisjonsberetningene for selskapet sammen med den utpekte ansvarlige revisor.

Det ble åpnet konkurs i C primo 2003. A ble satt under tiltale ved Oslo tingrett for grovt uaktsom overtredelse av revisorloven gjennom unnlatt eller mangelfull revisjon av selskapet. Han ble også satt under tiltale for grovt uaktsom medvirkning til vesentlig overtredelse av flere bestemmelser i regnskapsloven. Grunnlaget var at han i forbindelse med fastsettelsen av selskapets årsregnskap hadde utstedt såkalt ren revisjonsberetning; en erklæring som det på grunnlag av hans mangelfulle revisjon ikke var grunnlag for. Regnskapet var da også sterkt misvisende. Både tingretten og lagmannsretten frifant for medvirkning til overtredelse av regnskapsloven, men med noe forskjellig begrunnelse.

Høyesterett pekte på at et revisjonsoppdrag ikke bare er etterkontroll av et regnskap revisjonsklienten allerede har fastsatt, men et løpende arbeid gjennom regnskapsåret med blant annet kontroll og eventuell korreksjon av posteringer som kan slå direkte eller indirekte inn i årsregnskapet. Avgivelse av ren revisjonsberetning uten å ha grunnlag for det, ble enstemmig bedømt som et aktivt bidrag til at selskapet fastsetter et uriktig regnskap som sitt årsregnskap. Handlingen kunne derfor rammes som medvirkning til brudd på regnskapsloven.

Høyesterett slo fast at revisorlovens og regnskapslovens straffebestemmelser kan anvendes i idealkonkurrens. Vilkårene for å avsi ny dom etter strpl. § 345 var til stede. Overtredelsen ville under normale omstendigheter ha medført ubetinget fengselsstraff. Ettersom saken var blitt svært gammel og A hadde tapt sin revisorbevilling, ble straffen satt til betinget fengsel i 90 dager med tillegg av bot på 30 000 kroner.